Natttrailere

Jeg hutret meg ut til bilen.  Det er mørkt ute.  Sola har snudd, men 3. januar merker jeg ikke noe spesielt til det.  På vei ut til bilen puttet jeg i meg en peppernøtt og en sandkake med makronefyll. "Dårlig start på et nytt år", tenker jeg – lettere irritert på meg selv der jeg igjen kjenner den oppblåste julemagen presser seg mot bukselinningen.  Bilen føles fuktig med en eim av gamle bilmatter dynket i våt sand. Det henger tung dis over en mørk verden.  Jeg fryser. Starter bilen. Det er noe galt med klimaanlegget – sitter og kjenner litt på diesellukta før jeg svinger ut i gata og begir meg på vei mot jobb. Etter hvert som bilen blir varm og i alle fall den innbilte fuktigheten svinner hen føler jeg meg mer tilpass – omslynget av den tette varmen i den beskyttende hula som bilkupeen er. Kan kun kjøre og høre på radio. Elsker det. 30 minutter – så er jeg framme.

Det er tidlig på morgenen så jeg svinger uforstyrret ut på E18. Ser lyset fra en trailer komme ut av tunnellen på den andre siden av broen.  Slapper av og akselerer behagelig opp til 105 km/t og låser den fast på cruisekontrollen.   Vindusviskerne slår taktfast frem og tilbake.  Viskeren på bakruta går – i en annen takt. Må øke styrken på radioen for å overdøve hjulstøyen fra piggdekk mot våt asfalt. Det kommer et blink i speilet – tror jeg. Kikker i bakspeilet og ser at traileren kommer litt nærmere. "Himmel" - tenker jeg  - lettere irritert – "over stadig mer aggressiv kjøring fra trailersjåførene". Et nytt blink – litt nærmere nå. "Hvorfor blinker han?" Traileren kommer nærmere. Enda et blink. Kjenner et lite ubehag. Tar to tre knepp på cruisekontrollen – 110 - 115. Et nytt blink. Litt nærmere. Ubehaget murrer tiltagende.  Klarer ikke å konsentrere meg om hva de snakker om på radioen. Skjeler opp til speilet hele tiden. Traileren nærmer seg. «er det noe galt med bilen?». Stort flash. Avtrykket av traileren som glir ut av regndisen bak meg blir tydeligere. Enda et flash. Frontlysene og rekka med lyskastere over førerhuset flommer opp i en hvit vegg av lys. Det prikker i nakken. "Hva i helvete er det han holder på med?".  Knepper opp cruisekontrollen til 125. Nytt blink.   Traileren kommer enda nærmere. Kjenner at jeg blir svett i hendene. Øker farten . Bruker ikke cruisekontrollen mer. Skjeler til speilet. 140 – 150 km/t. Traileren er rett bak meg. Isner. Er svett på hendene. Vrenger bilen inn i en nødstopplomme. Traileren dundrer forbi i en kakafoni av vannsprøyt – ulende lydhorn og fullt flomlys.

Synket utmattet tilbake i førersetet. Hjertet slår i en ubehagelig tydelig oppjaget rytme.  Veien er tom. Ingen biler i noen retninger. Må ta mot til meg før jeg igjen bestemmer meg for å svinge ut igjen fra nødstopplomma. Akselererer det bilen er god for. Åpne pupiller stirrende i bakspeilet. Rynker øjebrynene.......ser et stort hvitt lys komme ut av tunnellen 500 meter bak meg. Isner. Merker hælen støter mot gulvet i det jeg tråkker pedalen i bunn. Det store hvite lyse er bredere nå.  Herregud. Det er to trailerer ved siden av hverandre. Taktfaste støt fra to lydhorn som enorme tåkelurer i fri flukt der de glir nådeløst nærmere og nærmere mot bakruta. Blendes av refleksen fra speilet........arghhhh!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Dette er slu........

Våkner av at bilen bremser ned for avkjøring til Grimstad. Sitter i passasjersetet til Ken Are. Kikker lidt beskjemmet på ham. Smiler skjevt. "Jeg sovnet vist....."