Han og Jeg kommuniserer friskt ved et rundt bord

Dette er historien om Han og Jeg på avdelingsamling. Han og Jeg ble sittende ved siden av hverandre under middagen den første dagen.  Vi satt ved et stort rundt bord. Plass til 14, tror jeg.  Det var stor stemning på den andre siden av bordet - men utenfor rekkevidde. Litt mer lunkent der Han og Jeg satt og der Jeg lett desperat prøvde å fyre opp en samtale.

Historien har to moraler. Den første er at man alltid må ha langbord i stedet for runde bord ved store anledninger. Moral nr to er at dersom man holder på lenge nok, så vil man til slutt møtes over Sollihøgda.

Dialogen ble omtrent som følger.

• Jeg : Du jobber på Helsfyr, kanskje?
• Han. Ja  - stille - 
• Jeg: hvor lenge har du jobbet i Skatteetatan
• Han. Siden 1980
• Jeg. Oj det var lenge. 
• Han. Ja, det er en stund - stille - 
• Jeg: hva jobber du med da?
• Han. Siris-prosjektet - stille -  minst 4 minutter....jeg tok en tur på do for å få tiden til å gå
• Jeg (tilbake igjen): Det er slike ærender som må til...
• Han: ...stille....
• Jeg. Hva slags teknologier har du har jobbet mest med opp igjennom?
• Han: Cobol - for det meste.... stille..... 
• (på den andre siden av bordet stiger stemningen, og jeg prøver å få med meg hva de sier - men jeg er mentalt skrudd fast mellom den tomme stolen på den ene siden og fyrverkeriet på den andre siden av meg)
• Jeg: Cobol, ja. Jeg har vært borte i det jeg og. Du vet alderen....ha ha....
• Han: - stille -
• Jeg: Hva var det du startet med da i 1980?
• Han. MVA -  stille .
• Jeg: Da jobbet du kanskje sammen med Johnny. Jeg pendlet sammen med meg i mange år. Han døde plutselig. Det var veldig tragisk og han var et stort savn for mange.
• Han: Ja - stille - 
• (på tide å endre strategi. kanskje ikke så lysten på å prate jobb ....hva vet jeg....)
• Jeg: Når du jobber i Oslo så bor du kanskje i Oslo også?
• Han: Ja
• Jeg: Hvor da i Oslo?
• Han: Ulven
• Jeg. Ulven? Det har jeg aldri hørt om.  Hvor ligger det?
• Han: I nærheten av Økern - stille - 
• Jeg: Det er ikke så langt fra jobb, er det det?
• Han: Nei
• Jeg: Da kan du kanskje gå eller sykle til jobb. Det er veldig kjekt å slippe bil eller buss til jobb
• Han: Ja
• - stille -
• Jeg: Ulven, ja. Du flyttet kanskje dit da du begynte i skatteetaten
• Han: Ja - stille - 
• Jeg: Hvor kommer du fra
• Han: Gol i Hallingdal
• Jeg: Jøss. Jeg har bodd der. Jeg ble faktisk født der og er døpt i gamle Gol Kirke Men vi flyttet derfra når jeg var et halvt år. Far min jobbet på anlegg.
• Han: - stille -
• Jeg: Hmm...Gol ja. Hvordan er nå det - er det rett syd for Geilo? Jeg er ikke helt stø på geografien i Hallingdal - selv om jeg har bodd der et halvt års tid - ha ha -
• Han: - stille -
• Jeg: Eller er det Ål? Sannelig om jeg vet
• Han: Nei, det er først Hol, så Ål og så Gol.
• Jeg: aha!
• Jeg: Hvor kjører du når du skal til Gol
• Han: Over Sollihøgda
• Jeg: Sollihøgda - ja. Nettopp. Det er kø over Sollihøgda. Det sier de alltid når det er påskeutfart.
• Han. Ja - stille - 
• Jeg: Hvorfor er det der det blir kø?
• Han: Fordi trafikken fra Hallingdal og Valdres møtes på Hønefoss - og da sluses all trafikk til Oslo over Sollihøgda - stille veeeldig lenge - 
• Jeg: Skål!!! -. nå kommer desserten!!!

Funker ikke

En dag i en bonus junkies liv

Brunost herfra til Jul

Det er mandag og jeg skal på handletur. Jeg har sjekket tilbudsappen – «Mattilbud» og ser til min tilfredshet at Gudbrandsdalsost kan erverves for latterlige 49.90 på Joker. Spar har Ali frokostkaffe til 10 kr. Dette blir en alle tiders mandag. Men vent litt. Det er 175 gram pr. pakke - ikke 250 gram som vanlig. Her må det re-kalkuleres.  Jeg må jo sammenligne med Kjeldsberg kaffe på Rema som jeg nå får 20% på via «Æ» - appen siden jeg har handlet mye kaffe på Rema  i det siste. Den er på min topp 10 «Æ»-liste - trodde jeg. Men på vei til kassen med Kjeldsberg så jeg at den var ute av lista – siden Mary-Ann i mellomtiden hadde handlet noe annet på en annen Rema butikk. Så nå troner plutselig Parmesan Reggiano, Vanilje Yoghurt og Serano Grand Reserve på Remas «Æ»-app sin topp 10 liste. Det var da veldig til Serano-skinke. Skal vi ha folk?

Kiwi neste. Det synker litt i meg i det jeg går inn i butikken. Store plakater lyser mot meg at nå får du som Trumf-medlem 7% ekstra på frukt og grønt. Jeg er selvsagt Trumf-medlem, og prøvde å oppgradere til pluss-kunde i går kveld, men noe kom i veien så jeg ble aldri helt ferdig. Kjenner på ergrelsen over de tapte 7%’ene som nå har økt til 10% fordi Coop har økt i til 11% i det agurken og plastboksen med små tomater glir mot skanneren til mannen i kassa. Fornemmer en litt nedlatende tone fra kassen som lurer på om jeg er pluss-kunde som om han egentlig mener: «har du ikke orden på noen ting  - som ikke engang sørger for prosenter på det som er sunt» .

Joker og Spar er dyrest, men de kan jaggu fleske til med de feteste tilbudene. Nå skal jeg hanke inn den store potten. 10 brunoster til 49.90! Oh yeah! Utenfor butikken: «Kun 5 pr kunde». Inne i butikken: «Dessverre tomt for brunost, vi får igjen i overimorgen». Det var da som f**n. Drittbutikk!  Det er mandag i dag. Overimorgen er onsdag. Jeg venter heller til torsdag. Torsdager er det jo til og med 4% trumf-bonus.

Så går turen til OBS.  Norvegia til 59.90.  Det er faktisk et kjempetilbud. I tillegg til å spare ei god bunke med penger på å kjøpe 10 kilo Norvegia så vanker det medlemskapspoeng i tillegg. 2% av kjøpet er litt mitt.  Med det samme jeg er der tar jeg med meg en tre-liter med maling også. Ekstra billig på OBS med maling. Det er bra. Skal betale med vanlig bankkort, men dekningen har forvitret på veien.  Men det gjør ikke noe. Jeg har da et Trumf-Visa-kort som gir en halv prosent i alle butikker unntatt direkte konkurrenter til NorgesGruppen, som f.eks. OBS. Samma det – «litt mitt» - andelen får jeg jo likevel.  Trekker Trumf-Visa-Kortet - men «litt-mitt»-andelen lar seg ikke kombinere med Coop-kortet, så da røk den. På vei hjem kjører jeg forbi Carlsen og Fritsøe Byggevare.  «hmmm…var det ikke slik at jeg fikk tilbud der ved hjelp av medlemskortet i Sørlandets Boligbyggerlag».   Og hva med kupongheftet som nabogutten solgte til inntekt for Turnforening - gjaldt ikke det og på Carlsen og Fritsøe? Det var da en kjempetabbe med det fordømte malerspannet som jeg sikket betalte minst 45 kr for mye for. Huseierforeningen – er ikke vi medlem der, tro? Sannelig ikke helt sikker – men var det ikke noe med at da fikk vi 40% på Flugger – maling – og den er da like god. Og har ikke jeg liggende et kuponghefte fra i fjor? Er det fremdeles gyldig? Åssen var det nå med det der Dominokortet? Nei, det gjald Rimi og har ikke virket siden 2001.

FLASH! Oppslukt i tanker om kort, mobilapper, tilbud og brustne forhåpninger om det store varpet smeller fotoboksen av beviset på 16 km over fartsgrensa.
Hjemme igjen. Byen er i ferd med å falle til ro. Lysene slukkes og trafikken avtar. «Har Ola sovna?»  «Ja, men han lurte på hvor du ble av».

Natttrailere

Jeg hutret meg ut til bilen.  Det er mørkt ute.  Sola har snudd, men 3. januar merker jeg ikke noe spesielt til det.  På vei ut til bilen puttet jeg i meg en peppernøtt og en sandkake med makronefyll. "Dårlig start på et nytt år", tenker jeg – lettere irritert på meg selv der jeg igjen kjenner den oppblåste julemagen presser seg mot bukselinningen.  Bilen føles fuktig med en eim av gamle bilmatter dynket i våt sand. Det henger tung dis over en mørk verden.  Jeg fryser. Starter bilen. Det er noe galt med klimaanlegget – sitter og kjenner litt på diesellukta før jeg svinger ut i gata og begir meg på vei mot jobb. Etter hvert som bilen blir varm og i alle fall den innbilte fuktigheten svinner hen føler jeg meg mer tilpass – omslynget av den tette varmen i den beskyttende hula som bilkupeen er. Kan kun kjøre og høre på radio. Elsker det. 30 minutter – så er jeg framme.

Det er tidlig på morgenen så jeg svinger uforstyrret ut på E18. Ser lyset fra en trailer komme ut av tunnellen på den andre siden av broen.  Slapper av og akselerer behagelig opp til 105 km/t og låser den fast på cruisekontrollen.   Vindusviskerne slår taktfast frem og tilbake.  Viskeren på bakruta går – i en annen takt. Må øke styrken på radioen for å overdøve hjulstøyen fra piggdekk mot våt asfalt. Det kommer et blink i speilet – tror jeg. Kikker i bakspeilet og ser at traileren kommer litt nærmere. "Himmel" - tenker jeg  - lettere irritert – "over stadig mer aggressiv kjøring fra trailersjåførene". Et nytt blink – litt nærmere nå. "Hvorfor blinker han?" Traileren kommer nærmere. Enda et blink. Kjenner et lite ubehag. Tar to tre knepp på cruisekontrollen – 110 - 115. Et nytt blink. Litt nærmere. Ubehaget murrer tiltagende.  Klarer ikke å konsentrere meg om hva de snakker om på radioen. Skjeler opp til speilet hele tiden. Traileren nærmer seg. «er det noe galt med bilen?». Stort flash. Avtrykket av traileren som glir ut av regndisen bak meg blir tydeligere. Enda et flash. Frontlysene og rekka med lyskastere over førerhuset flommer opp i en hvit vegg av lys. Det prikker i nakken. "Hva i helvete er det han holder på med?".  Knepper opp cruisekontrollen til 125. Nytt blink.   Traileren kommer enda nærmere. Kjenner at jeg blir svett i hendene. Øker farten . Bruker ikke cruisekontrollen mer. Skjeler til speilet. 140 – 150 km/t. Traileren er rett bak meg. Isner. Er svett på hendene. Vrenger bilen inn i en nødstopplomme. Traileren dundrer forbi i en kakafoni av vannsprøyt – ulende lydhorn og fullt flomlys.

Synket utmattet tilbake i førersetet. Hjertet slår i en ubehagelig tydelig oppjaget rytme.  Veien er tom. Ingen biler i noen retninger. Må ta mot til meg før jeg igjen bestemmer meg for å svinge ut igjen fra nødstopplomma. Akselererer det bilen er god for. Åpne pupiller stirrende i bakspeilet. Rynker øjebrynene.......ser et stort hvitt lys komme ut av tunnellen 500 meter bak meg. Isner. Merker hælen støter mot gulvet i det jeg tråkker pedalen i bunn. Det store hvite lyse er bredere nå.  Herregud. Det er to trailerer ved siden av hverandre. Taktfaste støt fra to lydhorn som enorme tåkelurer i fri flukt der de glir nådeløst nærmere og nærmere mot bakruta. Blendes av refleksen fra speilet........arghhhh!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Dette er slu........

Våkner av at bilen bremser ned for avkjøring til Grimstad. Sitter i passasjersetet til Ken Are. Kikker lidt beskjemmet på ham. Smiler skjevt. "Jeg sovnet vist....."