7 spørsmål til Plan og Bygg og NVE - med svar

Vi har stilt sju spørsmål til kommunen om forhold vi mener er uavklarte i forhold til kvikkleiren i området som skal bebygges på Lund Torv.  Nedenfor følger spørsmålene våre - etterfulgt av kommunens svar. (Kommunens svar i blått)

Spørsmål 1

Grensen for utløpsområdet er i Multiconsult sin rapport skissert langs Østerveien. Hele Elevineparken er dermed definert ut av utløpsområdet.  Hva er bakgrunnen for at kartet som er tegnet i Multiconsults sin rapport avviker fra kartet på skrednett.no? 

 

NGI utførte på oppdrag av NVE i perioden 2015-2017 en oversiktskartlegging av områder med potensiell fare for kvikkleireskred i hele Kristiansand. Ett av områdene som ble identifisert er Lund torv/ Vabua. NGI skriver i sammendraget til sin rapport at “Kvikkleirekartleggingen er i denne fasen å anse som en aktsomhetskartlegging, der sonene representerer områder der det må vises spesiell aktsomhet”. 

Basert på oversiktskartleggingen, viser NVEs kartbaserte veiledning for reguleringsplan området ved Lund torv/ Vabua, under tema 11 Områdeskred (kvikkleire) – allerede kartlagte faresoner med en utstrekning som på figuren til høyre. Dette omfatter et område som er vesentlig større enn planområdet for områdereguleringen på Lund torv. Mot nord avgrenses imidlertid områderegulering for Lund torv av Parkveien og har med seg eiendommene Østerveien 30-40, hvor ny bebyggelse er planlagt.

Med utgangspunkt i planområdet for områdereguleringen (vist til høyre), ble relevant område vurdert av Multiconsult ved utarbeidelse av geoteknisk utredning. Dette er en mer nøyaktig og grundig utredning enn NGIs oversiktskartlegging. På figuren under, som er hentet fra Lund torv – geotekniske undersøkelser, Faresonekartlegging, stabilitetsberegninger og ‐vurderinger, sist datert 19.05.17, er vurdert område markert grønt, og løsne- og utløpsområder er markert rødt og blått. På det juridiske plankartet er rødt og blått område markert som faresone – grunnforhold. Bestemmelsene stiller krav om at «Tilstrekkelig sikkerhet mot skred må dokumenteres for alle søknadspliktige tiltak og terrengarbeider innenfor faresonen.»

Utredningen som ble utført av Multiconsult i forbindelse med reguleringsplan for Lund torv er grundigere og har derfor, innenfor området som ble utredet, et mer nøyaktig avgrenset fareområde enn NGIs oversiktskartlegging.

figur 1

figur 2

Spørsmål 2

Multiconsult skriver i sin rapport om et prøvepunkt som ut fra kartet ser ut til å være et godt stykke inne i Elevineparken – kanskje midt på der parkeringsplassen er i dag. Hvorfor er dette punktet utenfor den blå markeringen?

Uten at det henvises til hvor i teksten dette punktet er omtalt, er det vanskelig å svare mer konkret enn at det grønne området på figuren over markerer det området som er vurdert, mens det blå (og røde) området markerer faresonen. Det er gjort flere boringer (prøvepunkter) i området. Det kan således være foretatt prøvepunkter også utenfor det området som utredningen definerer som faresone (den blå og røde markeringen). Områdene utenfor den blå og røde markeringen er ikke utsatt for skredfare. 

(Kommentar: Det er riktig at det ikke står beskrevet, men alle prøvepunktene er markert med en liten rund ring i figur 2.  Det er et hull like ved den røde pilen - et godt stykke utenfor den blå linjen som Multisoft har markert som utløpsområde.)

Spørsmål 3

Slik vi forstår Multiconsult sin rapport er det tatt 4 prøvehull i området. Store deler av løsneområdet og utløpsområdet angitt på skrednett.no synes derfor ikke å være gjenstand for undersøkelser. Stemmer dette - eller er det slik at man har brukt andre metoder for å undersøke de resterende deler av området? 

Det er kun den søndre delen av området angitt på skrednett.no som har vært undersøkt i forbindelse med reguleringsplan for Lund torv, da det er dette som har vært relevant for denne reguleringsplanen. I Lund torv - geotekniske grunnundersøkelser, datarapport, datert 08.11.2016 er borplanen under vist. Hele planområdet for områdereguleringen er altså undersøkt.

For det regulerte området, er det altså gjennomført omfattende undersøkelser i terreng, mens området som er vist på NVE sitt kart (vist på side 1 i dette brevet) hovedsakelige er kartlagt av NGI på grunnlag av kartanalyser og befaring i felt. Dette fremgår av rapporten som NGI utarbeidet på vegne av NVE.

Spørsmål 4

I Multiconsult sin rapport har man lagt til grunn at det ikke er foretatt inngrep i løsneområdet. Historiker Terje Sødal peker i en kronikk i Fedrelandsvennen 16. oktober 2019 på at det har vært "leerbrud" i bakken i tidligere tider. (Kilde: Situasjonskart over gården Frydenlund datert 13.8.1800, dep. 1205, Statsarkivet i Kristiansand)  Er dette forhold man er kjent med og som man har vurdert når fareklasse for løsneområdet skal bestemmes?

Grunnlaget for fastsettelse av fare- og risikoklasser er vurdert ut fra de funnene man har gjort i de faktiske grunnundersøkelsene/ boringene og befaring, og fremkommer av rapportene.

Spørsmål 5

Vil profilen i Vabua måtte endres i en slik grad at man ikke oppfyller Bystyret vedtak fra 11. desember 2019 om at profilen ikke skal endres?

Bestemmelsene punkt 5.2 gjelder for arealene innenfor faresonen som er vist på plankartet med rød skravur: 

• Innenfor H310 skal det etableres en motfylling. Denne skal etableres i tråd med geoteknisk rapport, og skal prosjekteres av fagkyndig og formgis endelig i utomhusplan.

• Tilstrekkelig sikkerhet mot skred må dokumenteres for alle søknadspliktige tiltak og terrengarbeider innenfor faresonen.

I tillegg gjelder denne rekkefølgebestemmelsen i punkt 7.4 d: Før det gis igangsettingstillatelse til ny bebyggelse innenfor S2-S5 og B3-B6 skal motfylling i Vabua være etablert. Endelig utforming og omfang av en eventuell motfylling vil først bli avklart når den er detaljprosjektert. Bystyret har samtidig vedtatt at profilen i Vabua ikke skal endres. I videre prosjektering må en derfor måtte vurdere metoder for å sikre både grunnforhold og profilen, bl.a. har geoteknisk rapport også pekt på kalksementpeling og avlastning av terrenge som varianter til motfylling.

Spørsmål 6

Er det noen grunn til at konsekvenser av klimaendringer og et generelt våtere klima ikke er berørt i rapporten til Multiconsult - og forsåvidt heller ikke i selve reguleringsplanen?

Ikke besvart

Spørsmål 7 

Regjeringen har varslet at det skal gjøres en grundig gjennomgang av både skredet i Gjerdrum og arbeidet med forebygging av kvikkleireskred i hele landet. Vil disse signalene fra regjeringen påvirke de vurderingen som er gjort rundt Lund Torv og Vabua?

Multiconsult har utarbeidet rapporten i tråd med NVEs veileder nr 7-2014, Sikkerhet mot kvikkleireskred. Den har vært gjennom uavhengig kontroll hos Rambøll og rettet opp i henhold til denne. Ved offentlig ettersyn hadde NVE både opprinnelig rapport, uavhengig kontroll og oppdatert rapport til gjennomgang. Kristiansand kommune fulgte opp NVEs råd ved høringen om å knytte en bestemmelse om tilstrekkelige sikkerhet mot skred for alle søknadspliktige tiltak og terrengarbeider innenfor hensynssonsen. Rapporten og reguleringsplan med bestemmelser tilfredsstiller de krav NVE som fagmyndighet stiller.

Lund Torv, Elevineparken og Vabua: Hvilket skredkart er riktig?

 

Det har vært et møte i dag 07.01.2021 med Plan og Bygg - samt formannskap og By og Stedsutviklingsutvalget i Kristiansand Kommune. Foranledningen er selvsagt kvikkleireforekomster i Kristiansand Kommune

I den forbindelse er det referert til et kart der det er trukket en rød linje rundt løsneområdet og en blå linje rundt utløpsområdet. (Figur 1) Dette kartet er hentet fra Multiconsult sin rapport om grunnforholdene på Lund Torv. Der vil man og se (en liten rød ring) markert alle steder der Multiconsult har testet og registret sprøbruddsmateriale/kvikkleire. Merk at et av de punktene er langt inne i Elevineparken - og dermed utenfor den blå ringen som i dette kartet er definert som utløpsområdet.

Imidlertid er dette punktet innenfor utløpsområdet som er markert i NVE sitt kart på skrednett.no (Figur 2)  I dette kartet er over halvparten av Elevineparken definert som endel av utløpsområdet. 

Vi bør og merke oss at både løsneområdet og utløpsområdet i NVE sitt kart (Figur 2) er betydelig mye større enn området som er markert i Figur 1.

Det er og litt rart at det kun er opp langs Østerveien at man skal etablere byggetiltak i Kategori 4. Studentboliger i Elevineparken er vel og Kategori 4 - byggetiltak?  Det kan med andre ord virke som man skal bygge den høyeste studentblokka rett oppå bekreftet kvikkleierforekomst i bunnen av Marviksbakken. I alle fall om det er kartet i Figur 2 som er det riktige. 

Vi har sendt en henvendelse til NVE - med spørsmål om hvilket kart som er riktig.

Figur 1 : Kart hentet fra Multiconsult sin rapport

Figur 2: Kartutsnitt fra skrednett.no

Vabua, Lund Torv og kvikkleiren

Vi som bor i og rundt Lund Torv og Vabua er fremdeles skuffet over utfallet Reguleringsplanen for Lund Torv til slutt fikk. Tragedien på Gjerdrum har i tillegg tilført innbyggerne en ektefølt angst for liv, hus og hjem. Så nå er vi både skuffet og engstelige. Det er et absolutt krav fra innbyggerne rundt Lund Torv at planarbeidet nå settes i bero inntil videre. Dersom Plan og Bygg i Kristiansand kommune og utbyggerne (også SiA) velger å kjøre løpet videre har de en omfattende jobb foran seg for å skape den nødvendige tillit og trygghet for innbyggerne om at dette ikke er problematisk.

Skadekonsekvensklasse, Faregrad og Risikoklasse

I rapporten til Multiconsult fra 2017 har skadekonsekvensklassen fått verdi 27 – som faller inn under kategorien meget alvorlige konsekvenser. I klar tale innebærer det at Parkveien, hele Solbygg Borettslag, deler av Solborg Borettslag, nesten hele Frydenlundveien samt Lund kirke og Lund Barnehage ligger midt i løsneområdet for skred. Utløpsområdet, dvs. området som vil bli dratt med som følge av massene fra ‘løsneområdet’, er nesten hele Nedre Lund, fra Ole Bulls gate i nord til Tønnefabrikken i sør. Det sier seg selv at skadepotensialet er ufattelig mye høyere enn katastrofen som har inntruffet på Gjerdrum i romjula.  

Faregrad er et mål for sannsynlighet for at et ras inntreffer. I rapporten til Multiconsult er den satt til 12 på en skala fra 1 til 51 der 0 til 17 angir lav faregrad. Skadekonsekvensklasse og faregrad regnes til slutt sammen i et mål som kalles Risikoklasse. Her havnet man på 1440 – hvilket er i øvre ende av risikoklassen 3 som går fra 631 til 1900. Man kan bygge i risikoklasse 3 dersom man etablerer tilstrekkelig sikring. I risikoklasse 4 og 5 som er det høyeste risikoklassene bygger man ikke – eller helt unntaksvis – og da med ekstreme sikringstiltak. Dette er de kalde fakta før en spade er satt i jorda i Vabua og på Lund Torv Vi vet også nå at menneskelig aktivitet i større og større grad er utløsende faktor for skredhendelser.

Sikringstiltak

Bygningsmassen som er vedtatt opp langs Østerveien og i Elevineparken er i kategori 4, det vil si en bygningsmasse som utløser behov for omfattende sikringstiltak fordi området ligger i øvre del av Risikoklasse 3. I lys av Gjerdrum-raset kommer det helt sikkert til å bli stort fokus fremover på å sikre grunnforhold og hellinger før byggetiltak i Kategori 4 settes i gang i områder som Lund Torv og Elevineparken. Tiltakene som Multiconsult foreskriver er de vanlige i slike situasjoner: Støttevoll i bunnen av bakken – utgraving på toppen – samt kalksementpæling. 

For orden skyld vil vi gjøre oppmerksom på at bystyret i gamle Kristiansand Kommune vedtok følgende 11 desember 2019 da Reguleringsplanen ble vedtatt. Sak 2. Profilen på Vabua skal ikke endres. Sett i lys av tragedien på Gjerdrum forstår alle nå at topografien i Vabua må endres dersom det bygges i Kategori 4. Den konklusjonen har for øvrig Multiconsult allerede trukket i sin rapport.

Vi vil og gjøre oppmerksom på at i klagebehandlingen som Plan og Bygg oversendte Fylkesmannen heter det at akebakken i Vabua må slakes ut for at plenen skal kunne klippes om sommeren. Sitat : For vedlikehold vil det være en fordel å slake ut bakken noe fra dagens stigning på 1: 3,3. Utomhusnormalen viser 1:4 som maks stigning på arealer som skal klippes jevnlig  Dette har aldri vært nevnt noe sted under hele planleggingsprosessen – verken i møter eller i skriftlig form – og fremkommer nå som et litt overaskende forsøk på å spille inn et nytt argument for å transformere Vabua. 

Plan og Bygg sin informasjonsplikt

De mest tekniske og vanskeligst tilgjengelige dokumentene i Reguleringsplanen for Lund Torv omhandler de geotekniske forholdene. De færreste av oss har lest rapporten til Multiconsult – eller for den saks skyld forstått noe av den. I "Lund Torv – Områderegulering – Planbeskrivelse med konsekvensvurdering" er rapporten fra Multiconsult avspist med ett avsnitt. Skadekonsekvensklasse (katastrofe), Faregrad og Risikoklasse er ikke nevnt med et ord. Vi må dessverre konkludere med at man ikke bare har underkommunisert konsekvenser som går på miljø og trivsel (støy, sol/skygge, trafikale forhold osv.) – men også underkommunisert konsekvenser som har direkte betydning for liv og eiendom. Det er ingen tvil om kommunen her har forsømt sin informasjonsplikt overfor innbyggerne. 

Klimaendringer

Et stadig varmere og våtere klima med mer ekstremvær, gir ekstra grunn til bekymring, ettersom vi vet at vann skyller ut saltet i den marine leira og gjør den mer ustabil. NVE og andre instanser har jo alt varslet at det kommer til å bli gjort grundige vurderinger framover på dette.  Det er grunn til å gjøre oppmerksom på at konsekvenser av klimaendringer og hyppigere forekomster av ekstremvær ikke er berørt verken i rapporten fra Multiconsult eller Planbeskrivelsen for Lund Torv.

Verdivurdering

Reguleringsplanen for Lund Torv er helt fri for beregninger av verdiforringelsen for eiendommene som grenser til området som skal bygges ut. Det skarpe fokus som nå settes både på løsneområdet og utløpsområdet vil uten tvil få konsekvenser for verdivurderingen av eiendommene øverst i Vabua samt over store deler av Nedre Lund. Dersom utbygging settes i gang vil det være helt naturlig å forvente rettslige skritt fra berørte parter. 

Fylkesmannens rolle i klagebehandlingen

Avvisingen av klagene som Fylkesmannen leverte inneholder og et avsnitt om Vabua og de geotekniske forhold. Det fremgår helt klart av Fylkesmannens gjennomgang at man ikke har lest rapporten fra Multiconsult. Skadekonsekvensklasse, Faregrad og Risikoklasse nevnes heller ikke fra Fylkesmannen sin side med et ord. I denne saken har fylkesmannen opptrådt som et myndighetsorgan hvis oppgave kun er å støtte et annet myndighetsorgan – mot egne innbyggere. Slik kan vi ikke ha det.