Atter En Dag i en Bonus Junkies Liv

SESONG 2: Kupongene kommer - eller fire ganger "Det var da som…"

Jeg har vært på handletur igjen. Lastet opp med det siste nye av apper og kort. Må jeg spesielt fremheve Mitt og Ditt's Coop sitt Mitt og Ditt's Coop-kort. Mitt og Ditt's Coop-kort strekker strikken litt lenger end det sagnomsuste Trumf-kortet. Så derfor begynner handleturen denne gangen på Coop OBS.10 kroner for 2 kg mel. Det er billig. Må ha mye. Baker selv, så det går jo med – til slutt. Og det er ikke som sjokolade på tilbud. Hvem småspiser vel mel på hjemmekontor? Så hvorfor ikke? 14 pakker. 120 kg. Det går bra. Litt flaut, men biter meg i det og lesser opp. Ingen festbrems ala "kun en pakke pr familiel." Som sagt. Flaut, så jeg skynder meg i selvbetjeningskasse. To turer må det bli.  Ute etter andre meltur går det opp for meg:. Hastverk er lastverk. Glemte å dra strekkoden på Coop-kortet. Mistet litt av Mitt og Ditt sitt kjøpsutbytte. "Det var da som…"  for første gang.

John Prine

Dersom man hadde tatt min far og hans tre brødre opp i en blandemaskin. Blandet de godt sammen – latt alle sammen bli 73 år på samme tid - lagt til en bart og trukket fra evnen til å skrive fantastiske sanger og lysten til å spille gitar. Hva ville du fått da?  John Prine. Forbløffende nok lignet han mere og mer på en god blanding av Knut, Rangvald, Bjarne og Trygve jo eldre han ble. Men der Rangvald, Trygve, Knut og Bjarne hogg trær, sprengte fjellknauser i fillebiter og tuneller lange som vonde år, kjørte lastebil og laget stav til bøtkerne i Stavanger  - skrev John Prine sanger. En diger katalog av udødelige sanger. Emosjonelle, litterære med mange slags dybder – men likevel enkle. Aldri ondskapsfullt ironiske. Gjerne elegant humoristiske. Empatiske helt ut til fingertuppene. 

Han er opphavet til utallige klassikere udødeliggjort av Nanci Griffith, Bonnie Raitt, Johhny Cash, Loretta Lynn. Til og med Bob Dylan covret sanger av John Prine. Roger Waters for den saks skyld - han også covret John Prine. John Prine døde av Covid-19, 7 april i 2020.

Hør bare hva Iris Dement – en mangeårig venn og strålende artist selv - skriver om ham:

John Prine , without a doubt, one of the greatest songwriters this world will ever know. Many people more qualified than me have written about why that is. And many more will follow. Greatest or not, here’s what it comes down to for me and here’s why he rests on my heart’s mountain top: Because he cared enough to look — at me, you, all of us — until he saw what was noble, and then he wrapped us up in melodies and sung us back to ourselves.

Lake Marie – en av hans mest mystiske sanger har gått på repeat en stund nå. Finner aldri helt ut av den. Så mange U-svinger i den historien….

Fylkesmannens behandling av klagene på Lund Torv

Vi er en anselig mengde mennesker som bor rundt Lund Torv. Noen er i offentlig sektor, andre i private bedrifter. Noen i frie yrker. En pensjonist her og en pensjonist der. Noen har bodd her i alle år – mens andre har kommer til i det siste – gjerne med en unge elle tre i bagasjen. Politisk er vi spredt jevnt utover hele aksen. Livssynet variere også godt fra hus til hus. Livsmotet, det samme. Mao. ikke ulikt etablerte nabolag man finner de fleste steder i Norge. Ikke spesielt spennende – men ikke spesielt kjedelig heller. Helt på det jevne. Men en ting har vi felles. Vi er fortørnet. Vi har vært fortørnet i mange år – men nå toppet det seg. Fylkesmannen – vår venn, trodde vi - gav oss en finger langt opp i nesegrevet. Konklusjonen på klagene som bortimot hundre personer stilte seg bak er at denne gjengen med klagere rundt Lund Torv ikke fortjener en eneste innrømmelse. Vi har ikke fått medhold i et eneste ett av våre klagepunkter. Ikke antydning om at vi kanskje kan ha hatt litt rett i noe. Ingenting. Nada. Null!  Nesten hundre personer har sendt inn klager. Kan hundre personer kollektivt og samtidig ta feil på så mange punkter på en gang. Hva er oddsen for det?

Her har vi sittet oppe – til langt på natt. Lest dokumenter – satt oss grundig inn i saker og ting. Konkludert over konsekvenser for eget hus og hjem – det varierer jo litt fra hus til hus her – så de ulike klagepunktene har fått ulik vekt her og der. Følelsen av ha gjort et godt stykke arbeid har jo ligget der – men det var likevel ingen overraskelse at kommunen summarisk avviste alle klager. I følge plansjef Venke Moe så var det egentlig bare en formalitet å avvise alle klagene så man kunne gå videre. Vi ventet på fylkesmannen – det er jo tross alt et mer uhildet organ, trodde vi. Men den gang ei.

Her er alle svarene som fylkesmannen har gitt - sju i tallet. 

1. Om planforutsetninger:  Fylkesmannen tar ikke klagene som gjelder manglende oppfølging av retningslinjene til følge. 
2. Om Medvirkning: Klagene, som gjelder manglende mulighet for medvirkning i planprosessen, tas ikke til følge. 
3. Om sakens opplysning, illustrasjoner, saksbehandling mv: Fylkesmannen finner etter gjennomgangen av klagene og saksdokumentene for øvrig ikke grunnlag for å kritisere kommunens saksbehandling, fagrapporter, utredninger og illustrasjoner i plansaken. 
4. Om mulig inhabilitet hos sentrale aktører: Fylkesmannen finner ikke noe grunnlag for å ta klagen om mulig inhabilitet til følge. 
5. Om bebyggelse (sentrumsformål og boligformål) Klagene som gjelder bebyggelsen (sentrumsformål og boligformål) tas ikke til følge. 
6. Om Trafikksystem og gateløsninger: Klagene som gjelder trafikksystem og gateløsninger tas ikke til følge. 
7. Om rekreasjon og parkarealer Vi finner ikke grunn til å ta klagene som gjelder rekreasjons- og parkarealer i Vabua til følge.

Fylkesmannens hovedkonklusjon er – sitat: Pga. det store engasjementet som er utvist i saken – og at klagerne aktivt har fremmet sine synspunkter gjennom hele prosessen anser fylkesmannen at planene har fått en grundig behandling i kommunen. Klagernes anførsler er grundig kommentert av kommunen som opprettholdt planvedtaket etter forberedende klagebehandling. Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn at utvist engasjement brukes mot oss. Jo større engasjement – jo mindre grunn til å ta klager til etterretning – helt uavhengig av om du blir hørt eller ikke. Det skal ikke være slik at en klage er mindre gyldig selv om den er fremført tidligere? Det synes fylkesmannen å mene.

Etter denne nedslående dommen er det betimelig å spørre seg selv. Er vi alle sammen idioter? Har vi ikke begrep om rollen vi har som naboer og gjenboere i en reguleringsprosess. Har vi alle sammen tatt feil? Bommet? Dummet oss ut?  Sammen med de 400-500 som gikk fakkeltog i Vabua i fjor høst. Sammen med de ca. 1550 som skrev under på petisjonen som ble levert daværende ordfører. Fylkesmannen synes å mene det. Med all respekt – fylkesmann – du har ikke gjort jobben din. Din "dom" er kun en avspeiling av kommunens synspunkter. Ord for ord.

Vi på Lund står overfor utbyggere med hastverk. De må få opp de nye byggene og solgt unna så lenge renta er på et bunnivå. Det er en stund siden landets boligpolitikk ble fundamentert på folks behov for bolig. Nå er hele fundamentet for boligbygging basert på private utbyggeres behov for å tjene penger. I en slik verden er en kommunes Plan og Bygningsetat redusert til en fasilitator for kommersielle utbyggeres planer og visjoner. Vår egen Plan og Bygningsetat har perfeksjonert denne rollen. En rolle så viktig at man er villig til å overse et enstemmig bystyrevedtak om at profilen i Vabua ikke skal endres. Alt for å berede grunnen for at noen få iblant oss kan tjene uhorvelig mange penger. Det kan dere tenke på - dere i AP, SV og MDG som samlet og uten antydninger til tvil sluttet dere til dette ødeleggende prosjektet.