Lund torv og Vabua – gammeldags klimagassregnskap

Av Mary-Ann Hjemdahl

Hvordan kan jeg kalle klimagassregnskapet til ordfører Jan Oddvar Skisland for gammeldags? Hvorfor er jeg så opptatt av bynaturen på Lund torv? Og kan et eldgammelt grøntdrag telle mer i klimagassregnskapet enn høye bygninger langs bussaksen?

Et sentralt premiss for byutviklingen på Lund torv er at det skal bygges høyt og tett langs bussaksen. På denne måten skal folk stimuleres til å reise kollektivt, og bli mindre avhengig av bil. La oss se litt nærmere på dette, her er det to alternativ som stilles opp mot hverandre, buss – bil. Kan det finnes andre alternativer? 

(teksten fortsetter under bildet)

Fakkeltog i Vabua med 500 oppmøtte i kuling og regn, desember 2019. 

Mens planleggerne i Kristiansand kommune har holdt på med reguleringsplanen for Lund torv har det skjedd en teknologirevolusjon innen transport. Nye bærekraftige mobilitetsløsninger er på full fart inn og mikromobilitet og integrerte sømløse transportsystemer er eksempler. Mikromobilitet omfatter el-sykler, tråsykler, el-sparkesykler, el-lastesykler, hoverboard og likende.

Nye mobilitetsløsninger vil kunne gi oss bevegelsesfrihet i fremtiden uten klimagassutslipp og ny teknologi kan øke kapasiteten i eksisterende infrastruktur og gi nye alternativer for økt mobilitet i områder det mangler i dag (Teknologi og fremtidens transportinfrastruktur, 2019). Hva kan dette bety for oss i Kristiansand?

(teksten fortsetter under bildet)

Mange aksjoner blant beboerne på Lund mot nedbyggingen.

Med el-sykkel kan du som bor på Tinnheia og Gimlekollen lett komme deg til sentrum uten bil. Med tilbringertjeneste kommer kollektivtjenesten hjem og henter deg og kjører deg dit du skal. Bor du på Hamresanden og skal til Tømmerstø ringer du «Hent-meg-tjenesten». Med el-varesykkel kan du ta storhandelen på matvarebutikken. Med el-sparkesykkelen kommer du deg til busstoppet og kan enkelt ta den med deg videre på bussen. Bildelingsløsninger gjør at du ikke trenger å eie bil, men kan reservere og bruke ved behov.

Dette er sentrale teknologitrender som vil bidra til å støtte opp under mange av FNs bærekraftsmål.

Framtidens Kristiansand kan legge til rette for teknologirevolusjonen innen transport og ikke låse seg fast i ett tankesett. Byen kan være åpen for nye, bærekraftige mobilitetsløsninger som utformes på de myke trafikantenes premisser, med utgangspunkt i menneskers behov for å gå og sykle. Økt mobilitet for gående og syklende vil bidra til å redusere klimagassutslipp.

(teksten fortsetter under videoen)

Pop-up performance for Vabua og Elevineparken

Hvor plasserer reguleringen av Lund torv og Vabua seg i dette nye landskapet? De nye bærekraftige mobilitetsløsningene ligger ikke i bunn, så langt jeg kan se. Det virker som om det er en ting som gjelder, nemlig å bygge høyt og kompakt. Om blokkene skyggelegger for grøntområdet Vabua om vinteren får være, om et eldgammelt grøntdrag bygges igjen, pytt sann, om rødlistede arter og biologisk mangfold kan være truet er noe vi må regne med i klimagassregnskapets navn. 

Reguleringen av Lund torv og Vabua fører heller ikke til entydig bedring for å gå eller sykle. Et godt eksempel er foran huset hvor jeg bor. Her blir det smalere gang- og sykkelsti enn i dag, kun 3 meter bred, uten skille mellom gang og sykkelfelt. Og akkurat her skal et av byens travleste busstopp plasseres. 3 meter som skal deles mellom fotgjengere, syklister og el-syklister, alle på el-sparkesykler, varesykler, hoverboard, brett ol. Ikke akkurat en fremtidsrettet gåby som utvikles.

(teksten fortsetter under bildet)

Elevineparken som kommunen overtok av stiftelse. Elevine ønsket bevaring og opprettelse av en rosehage. Nå vil Studentsamskipnaden i Agder (SiA) legge Elevineparken under betong.

Hva viser forskning om gåing og mobilitet? Gode emosjoner og korte opplevde distanser gjør at vi er villig til å gå opptil 30% lengre og fremdeles syns det er en akseptabel gådistanse, sier forsker Helge Hillnhütter. Attraktiv byomgivelser som er fotgjengerorienterte er viktige og gjør sitt for at vi går lengre. Vi går til og fra kollektivstopp og kollektivreiser er derfor også en reise til fots. Så attraktive urbane omgivelser er viktig også her.

Hvilken utvikling legges det opp til for å skape et attraktivt fotgjengerorientert Lund torv? Det er ikke mye å rope hurra for når området bygges ned og betongkolossen som legges på Elevine stenger igjen sikt og det luftige landskapet. Høyhusene opp Østerveien skygger effektivt for ethvert grønt glimt av Vabua. Ved siden av busstoppene på hver side strekker Østerveien seg som en barriere for myke trafikanter. Kryssing av veien er og vil bli en tålmodighetsprøve. Det er utrivelig å stå og vente på grønt lyssignal, masse støy, diesellukt fra de nye bussene og støv som virvles opp.

(teksten fortsetter under videoen)

Er det bærekraftig og nødvendig å bygge høyhus langs det som i dag er busstrasé? Hvis vi står ovenfor en teknologirevolusjon innen transport og det attpåtil viser seg at vi er villig til å gå lengre i trivelige omgivelser, hvorfor bygger vi da ned sentrale grønne byrom? Hvorfor ruster vi ikke opp området, bevarer bynatur og gjenbruker bygningsmassene? Og i et klimagassregnskap, kan vi bygge oss ut av klimakrisen?

Det unike grøntdraget og bynaturen på Lund torv får vi ikke igjen om vi legger et lokk av betong oppå. Vi vil aldri få erstattet dette. Og kan et eldgammelt grøntdrag langs byens kanskje eldste vei, telle mer i klimagassregnskapet enn høye bygninger langs en midlertidig bussakse?

Fakkeltog - ring rundt Vabua