Den kinesiske mur sett fra Mutianyu

Hele gjengen minus fotograf

Den lille havfrue i København er et av Danmarks mest kjente severdigheter. Jeg har sett den og sitter kanskje igjen med en «var det alt?»-følelse. Når du står alene på kaia ved langelinie og glor på den lille havfrue i månedskifte september - oktober er det ikke akkurat historiens stormer som velter inn over deg. Du ergrer deg mer over at allværsjakka ikke er så vindtett som du trodde da du kjøpte den. Har sett den to ganger, og i mitt hodet er den omtrent 30 cm høy.

På skalaene som betegner spektakulære og ikke fullt så spektakulære turistattraksjoner befinner den kinesiske muren seg på den andre siden. Når du besøker den kinesiske muren så vet du at du ser bare en bitte liten bit av den. Likevel sitter tilstanden i deg. Tilstanden av å gå på et byggverk som strekker seg over 6000 km i snirklete konstellasjoner over langstrakte fjellformasjoner. Når du går på en stentrapp der alle trappetrinnene er helt avrundet av millioner av føtter som har gått opp og ned akkurat den trappa, og du vet at det er titusenvis av slike trapper i alla murens krinker og kroker – da skjønner du at muren er en stor episk fortelling.

På den Røde Lanterne i Bejing

Å bo bra er fint når man er 18 stk og tre generasjoner på tur. Å bo bra kan man alltids få til bare man betaler nok. Å bo riktig handler litt om å undersøke på de riktige stedene på forhånd, samt en liten porsjon flaks. I Beijing bodde vi på et slikt sted. Den Røde Lanterne er et typisk back-packer-sted. Det ligger midt i en hutong. På gaten utenfor ligger det frisører, spisesteder og musikkforretninger på rekke og rad. Inne i området til Den Røde Lanterne er det fredelig og avslappende. Vi trenger ikke ha noen utflukter til hutonger når vi er i Beijing. Vi bor der jo. Vi kan synke ned i en stol å bli sittende der i timesvis uten å føle at man går glipp av noe. Lyden fra gata der det sitter folk og prøvestiller instrumenter, billig TsingPiao og en hund som tusler rundt og driter mellom føttene våre. Tre gode bidrag til en perfekt dag i Kina.

Reidar og Sevrin. Ikke fullt så desorienterte. De er mer vant med å være oppe om natta.

Geir, Kirsti og Mary-Ann. Lettøl på kinesisk. 5 kroner for en murer.

Det virker som om Ann-Elise og Anne-Marie også synes det var greitt å komme fram

Vi har vært i Kina i sommer

Hans Jørgen (76), Anne Marie (69), Vidar (51), Geir (49), Ann Elise (44), Kirsti (43), Mary-Ann (42), Bjarne (41), Reidar (21), Rebecca (20), Tønnes (18), Sevrin (17), Vilfrid (14), Lyder (11), Tomine (10), Reinert (10), Aslaug (3) og Ola (2). har vært i Kina i sommer.

Pizza må vi ha på vej til Kina i Vejle

Etter å ha brukt opp endel feriedager på å være hjemme pga. streik i barnehagen ble selve turen til Kina nesten vekk den også pga vekterstreik på Kjevik. ( http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/article770433.ece ) Men vi kom oss nå avgårde, så vidt det var ( http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/article770789.ece ) I en liten periode på forsommeren var mit sosialdemokratiske sinnelag under sterkt press, men det ordnet seg til slutt. Personlig oppmøte er tingen. Torsdag 17 juni troppet jeg opp hos Røros Flyservice på Kjevik og ville gjerne ha booket om 17 flybilletter til Kina. Damen bak skranken hadde en slitsom dag på jobb, men hun gikk ut i sola, tok 5-6 saftige magadrag av sin Kent og gikk tilbake til skranken og som ved et under leverte hun oss fire avanserte schedules som sendte oss på kryss og tvers rundt i Europa, før vi til slutt havnet i samme kø på Shiphol. Som hun sa: Det går alltid et fly.

So...off we went

(jeg har tenkt å skrive litt mer om turen etterhvert, men vi får se hva det blir til.......)

Kristiansand - Hovden 2007 (mett)

Team GARD

Denne gangen fikk jeg med meg kolleger fra Grad på sykkeltur til Hovden. I overmotets blodtåke meldte jeg meg på gruppa for dem som mener å kunne forsere strekningen på rundt 7 timer. Jeg ble frakjørt i Høie bakkene – men heldigvis kom 7.30 timers gruppa rett bak, så jeg ble med dem og kom til Hovden rett under 8 timer – 20 minutter fortere enn i fjor. Torunn – en kollega hadde bakt en sykkelkake. I år skulle jeg spise godt hele veien opp – og ikke bli så utrolig sulten som i fjor. Hvilket jeg og gjorde. I motsetning til i fjor var jeg i år mett når jeg kom fram. Orket nesten ikke suppe – hadde verdens tyngste sjokoladekake stappet ned i spiserøret og nesten helt opp til undersiden av drøvelen. Kanskje det heller ikke var noe sjakktrekk. Men som i fjor var det en fin tur – og jeg vil helt avgjort være med til neste år også – tror jeg, da.

New York

Mary-Ann og jeg har vært i New York. Her følger tre definitive anbefalinger.

Harlem Heritage Tour:
Det er den artigste guidede turen jeg har vært med på noen gang. Turen er nok spesielt rettet inn mot afroamerikanske turister fra andre stater i USA – som ønsker å vite mer om den politiske og kulturelle arven fra Harlem. ”You’re on the wrong bus” ropte turistene fra Austin, Texas i det de veltet inn i bussen og fikk øye på oss. Morsomt å være på tur i Harlem med denne gjengen.

utenfor Apollo Theatre (finn en feil)

Larchmont Hotel
Det er dyrt å bo i New York. Dette hotellet her kom vi over via en anbefaling i Aftenposten. Det er billig. Det er ikke frokost der. Resepsjonen er minimal. Betjeningen er veldig hyggelig. Rommene er store. Det er rent og pent og veldig ordentlig. Beliggenheten er mitt i Greenwich Village. Lite trafikk i gata om natta. Helt perfekt med andre ord – spesielt dersom det er ok med dusj på ganga.

Her går det helt fint an å bo

Vi trengte ikke frokost på hotellet når man kan gå å spise på et så usedvanlig kult sted som dette. Joe's Restaurant. Ligger rett rundt hjørnet for Larchmonts Hotel. Frokost i New York spises på dineren rundt hjørnet. Det er en attraksjon i seg selv. Med skikkelig utvanna kaffe, skinke, toast og eggerøre. Hver dag!

..og her er går det helt fint an å spise

Kristiansand - Hovden 2006 (sulten)

Så har jeg også syklet Kristiansand – Hovden. På våren er veiene rundt i Indre Agder relativt overbefolket av middelaldrende menn i ettersittende replika sykkeltrøyer. Jeg er en av dem – åpenbart en slags klisje. Men det er moro, spesielt å sykle sammen med noen. Dessuten har jeg kjøpt den gamle sykkelen til Kåre Kristoffersen. Han er nå over seksti og er pinadø blitt verdensmester. Det forplikter.

27. mai syklet vi. Det gikk greit. Havnet i den nederste tidelen av resultatlista, men jeg kom meg fram. Spiste stort sett hele tiden på vei opp. Da jeg kom frem, ramlet jeg ned på sofaen på hytta til Gard – gumlet i meg to paier og en 200 grams crispo, en banan og to frokostyoughurter. Var like forbanne sulten – tuslet ned på Statoil og heiv inpå 3 polser. Gikk opp igjen og sovnet. Det var en fin tur.

Drama på Riksveg Nei (9)

Vi har fått låne Gard si hytte på Hovden. Det er kjempestas. Mary-Ann, Sevrin og meg selv i bil nummer 1. En hvit nesten ny Mercedes. Kirsti, Bjarne og Lyder i bil nummer 2. En fet Corsa. Om lag 5 kilometer sør for Rysstad eller 8 km nord for ose eller Grendi eller hvor faen det er henne begynner bilene bak å blinke. Det bråker noe jævli også. Og det er kaldt. Helt utrolig kaldt. Merca har nettopp vært på service, så det er helt utelukket at det kan være noe galt med den.

Kun delvis interessant å herje med ei laus potte når køen av bredbente SUV’er og annen motorkraft dundrer forbi på riksvei 9

Men en fin tur til Hovden ble det. Været var fantastisk. Sevrin og Lyder fikk prøvd seg på nedoverski for første gang. Mary-Ann tok seg fint ut med en stor gul hjelm. I det hele tatt.......

Har fryseren full av tyttebær

Mary-Ann og Jens poserer med dagens bytte

Onkel Jens, Mary-Ann og jeg har vært på tyttebærtur på Bjerland i Bjelland. Onkel Jens stilte med traktor og Mary-Ann og jeg med pågangsmot og nytrimmede bærplukkere. Det vi ikke var klar over var mengden av tilgjengelige bær. Det er jo ingen som plukker lenger. Bær er noe man kjøper i butikken – i likhet med vaskepulver og sigaretter. Så da var det bare å hente bæra. Den ene plastposen etter den andre ble fyllt opp. Nå har jeg da altså fryseren full av tyttebær. Jeg spiser det jo ikke. Noen som vil ha?

Konfirmasjon i Bergen

Så var det Jonas sin tur til å konfirmeres. Seremonien var i Grieghallen. Han var veldig fornøyd. Beløpet kunngjøres på MSN onsdag 27. april. Mamma, Reidar og meg kjørte over fjellet i strålende vestlandssommervær.
Det er en travel hverdag for mange. Det skal f.ks. skrives taler til konfirmasjonen. Heldigvis har også Grieghallen fått trådløst nettverk. Og ingenting er vel som en fersk konfirmasjonstale.

Aldri for sent å skrive en tale