Sabla gode peppernøtter

Dette er oppskriften på de peppernøttene som min mor laget. Jeg pleier stort sett å bake en batch eller to av disse til jul. De er kjempegode, så det er vel derfor jeg gjør det.

Ingredienser

250 gram sirup

250 gram engelsk sukker

500 gram mel

125 gram smør

1/2 dl fløte (snaut)

1/2 pk stjerneanis

1/2 ts pepper

1/2 ts nellik

1/2 ts natron (max)

Før steiking 

Alt unntatt mel og natron oppvarmes. Det må ikke koke, bare varmes opp. Det er ganske gøy å glåpe ned i den søte fløtete seige og velduftende guffa. Ikke sikl! Guffa må settes til avkjøling. Det beste er å sette gryta rett i snøen – og la den stå der et par timer.

Natronene blandes inn i melet. Etterpå blandes melet inn i den avkjølte guffa. Det kan se ut som om det er mye deig til lite vått, men slapp av. Man må bare jobbe litt, så blir det deig til slutt. Deigen må overnatte på et kjølig sted. Minst en natt. To netter er bedre.

Del deigen i passende størrelser slik at man av hvert stykke kan rulle ut ca 20 cm lange fingertykke pølser. Tykkelsen på pekefingeren til en voksen mann med BMI innenfor aksepterte grenseverdier bør være et godt nok mål. Jobb litt med hvert stykke av deigen, slik at den blir smidig. Kapp i 2-3 cm store biter og plasser bitene stående på steikeplata. Settes inn i ovnen på 180 grader i 11-12 minutter. Avkjøles på rist, og puttes i kakeboks!

Etter steiking

Tips for et godt resultat:

• Mamma mente Regal mel var det eneste som dugde. Til de av dere som har denne oppskriften fra før. Det gjelds ikke lenger.
• Ikke bruk sirup som har begynt å krystallisere seg. Sirup har en tendens til å bli lagret jul etter jul etter jul. Glo litt på sirupen før du heller den i gryta.
• Det er kun engelsk sukker som duger når man skal bake småkaker til jul. Det er mulig dette bare er en ide jeg har. Men jeg lever godt med den ideen.
• Ikke bland all melen med en gang. Hold av ca 50 mel gram i tilfelle deigen blir for tørr. Blir den for tørr, blir det nesten umulig å rulle ut pølsene.

Om eting

Disse peppernøttene er hendige da man umiddelbart vet at lillegutt har vært i kakeboksen. Da kan man høre på knaselyden, samt duften av anis. Man kan tygge dem, men best smaker de om man har tålmodighet til å la de smelte på tunga. Når de er smeltet så presser man tunga opp i ganen, slik at den oppløste kaka glir ned på hver side av munnhulen. Dette bør man gjøre med bare en kake av gangen. Dersom man gjør det med to eller flere kan man risikere at det drypper litt oppløst kakedeig ut av munnvikene. Og det vil man jo helst unngå. I alle fall i de juleselskapene jeg er i.