7 spørsmål til Plan og Bygg og NVE - med svar

Vi har stilt sju spørsmål til kommunen om forhold vi mener er uavklarte i forhold til kvikkleiren i området som skal bebygges på Lund Torv.  Nedenfor følger spørsmålene våre - etterfulgt av kommunens svar. (Kommunens svar i blått)

Spørsmål 1

Grensen for utløpsområdet er i Multiconsult sin rapport skissert langs Østerveien. Hele Elevineparken er dermed definert ut av utløpsområdet.  Hva er bakgrunnen for at kartet som er tegnet i Multiconsults sin rapport avviker fra kartet på skrednett.no? 

 

NGI utførte på oppdrag av NVE i perioden 2015-2017 en oversiktskartlegging av områder med potensiell fare for kvikkleireskred i hele Kristiansand. Ett av områdene som ble identifisert er Lund torv/ Vabua. NGI skriver i sammendraget til sin rapport at “Kvikkleirekartleggingen er i denne fasen å anse som en aktsomhetskartlegging, der sonene representerer områder der det må vises spesiell aktsomhet”. 

Basert på oversiktskartleggingen, viser NVEs kartbaserte veiledning for reguleringsplan området ved Lund torv/ Vabua, under tema 11 Områdeskred (kvikkleire) – allerede kartlagte faresoner med en utstrekning som på figuren til høyre. Dette omfatter et område som er vesentlig større enn planområdet for områdereguleringen på Lund torv. Mot nord avgrenses imidlertid områderegulering for Lund torv av Parkveien og har med seg eiendommene Østerveien 30-40, hvor ny bebyggelse er planlagt.

Med utgangspunkt i planområdet for områdereguleringen (vist til høyre), ble relevant område vurdert av Multiconsult ved utarbeidelse av geoteknisk utredning. Dette er en mer nøyaktig og grundig utredning enn NGIs oversiktskartlegging. På figuren under, som er hentet fra Lund torv – geotekniske undersøkelser, Faresonekartlegging, stabilitetsberegninger og ‐vurderinger, sist datert 19.05.17, er vurdert område markert grønt, og løsne- og utløpsområder er markert rødt og blått. På det juridiske plankartet er rødt og blått område markert som faresone – grunnforhold. Bestemmelsene stiller krav om at «Tilstrekkelig sikkerhet mot skred må dokumenteres for alle søknadspliktige tiltak og terrengarbeider innenfor faresonen.»

Utredningen som ble utført av Multiconsult i forbindelse med reguleringsplan for Lund torv er grundigere og har derfor, innenfor området som ble utredet, et mer nøyaktig avgrenset fareområde enn NGIs oversiktskartlegging.

figur 1

figur 2

Spørsmål 2

Multiconsult skriver i sin rapport om et prøvepunkt som ut fra kartet ser ut til å være et godt stykke inne i Elevineparken – kanskje midt på der parkeringsplassen er i dag. Hvorfor er dette punktet utenfor den blå markeringen?

Uten at det henvises til hvor i teksten dette punktet er omtalt, er det vanskelig å svare mer konkret enn at det grønne området på figuren over markerer det området som er vurdert, mens det blå (og røde) området markerer faresonen. Det er gjort flere boringer (prøvepunkter) i området. Det kan således være foretatt prøvepunkter også utenfor det området som utredningen definerer som faresone (den blå og røde markeringen). Områdene utenfor den blå og røde markeringen er ikke utsatt for skredfare. 

(Kommentar: Det er riktig at det ikke står beskrevet, men alle prøvepunktene er markert med en liten rund ring i figur 2.  Det er et hull like ved den røde pilen - et godt stykke utenfor den blå linjen som Multisoft har markert som utløpsområde.)

Spørsmål 3

Slik vi forstår Multiconsult sin rapport er det tatt 4 prøvehull i området. Store deler av løsneområdet og utløpsområdet angitt på skrednett.no synes derfor ikke å være gjenstand for undersøkelser. Stemmer dette - eller er det slik at man har brukt andre metoder for å undersøke de resterende deler av området? 

Det er kun den søndre delen av området angitt på skrednett.no som har vært undersøkt i forbindelse med reguleringsplan for Lund torv, da det er dette som har vært relevant for denne reguleringsplanen. I Lund torv - geotekniske grunnundersøkelser, datarapport, datert 08.11.2016 er borplanen under vist. Hele planområdet for områdereguleringen er altså undersøkt.

For det regulerte området, er det altså gjennomført omfattende undersøkelser i terreng, mens området som er vist på NVE sitt kart (vist på side 1 i dette brevet) hovedsakelige er kartlagt av NGI på grunnlag av kartanalyser og befaring i felt. Dette fremgår av rapporten som NGI utarbeidet på vegne av NVE.

Spørsmål 4

I Multiconsult sin rapport har man lagt til grunn at det ikke er foretatt inngrep i løsneområdet. Historiker Terje Sødal peker i en kronikk i Fedrelandsvennen 16. oktober 2019 på at det har vært "leerbrud" i bakken i tidligere tider. (Kilde: Situasjonskart over gården Frydenlund datert 13.8.1800, dep. 1205, Statsarkivet i Kristiansand)  Er dette forhold man er kjent med og som man har vurdert når fareklasse for løsneområdet skal bestemmes?

Grunnlaget for fastsettelse av fare- og risikoklasser er vurdert ut fra de funnene man har gjort i de faktiske grunnundersøkelsene/ boringene og befaring, og fremkommer av rapportene.

Spørsmål 5

Vil profilen i Vabua måtte endres i en slik grad at man ikke oppfyller Bystyret vedtak fra 11. desember 2019 om at profilen ikke skal endres?

Bestemmelsene punkt 5.2 gjelder for arealene innenfor faresonen som er vist på plankartet med rød skravur: 

• Innenfor H310 skal det etableres en motfylling. Denne skal etableres i tråd med geoteknisk rapport, og skal prosjekteres av fagkyndig og formgis endelig i utomhusplan.

• Tilstrekkelig sikkerhet mot skred må dokumenteres for alle søknadspliktige tiltak og terrengarbeider innenfor faresonen.

I tillegg gjelder denne rekkefølgebestemmelsen i punkt 7.4 d: Før det gis igangsettingstillatelse til ny bebyggelse innenfor S2-S5 og B3-B6 skal motfylling i Vabua være etablert. Endelig utforming og omfang av en eventuell motfylling vil først bli avklart når den er detaljprosjektert. Bystyret har samtidig vedtatt at profilen i Vabua ikke skal endres. I videre prosjektering må en derfor måtte vurdere metoder for å sikre både grunnforhold og profilen, bl.a. har geoteknisk rapport også pekt på kalksementpeling og avlastning av terrenge som varianter til motfylling.

Spørsmål 6

Er det noen grunn til at konsekvenser av klimaendringer og et generelt våtere klima ikke er berørt i rapporten til Multiconsult - og forsåvidt heller ikke i selve reguleringsplanen?

Ikke besvart

Spørsmål 7 

Regjeringen har varslet at det skal gjøres en grundig gjennomgang av både skredet i Gjerdrum og arbeidet med forebygging av kvikkleireskred i hele landet. Vil disse signalene fra regjeringen påvirke de vurderingen som er gjort rundt Lund Torv og Vabua?

Multiconsult har utarbeidet rapporten i tråd med NVEs veileder nr 7-2014, Sikkerhet mot kvikkleireskred. Den har vært gjennom uavhengig kontroll hos Rambøll og rettet opp i henhold til denne. Ved offentlig ettersyn hadde NVE både opprinnelig rapport, uavhengig kontroll og oppdatert rapport til gjennomgang. Kristiansand kommune fulgte opp NVEs råd ved høringen om å knytte en bestemmelse om tilstrekkelige sikkerhet mot skred for alle søknadspliktige tiltak og terrengarbeider innenfor hensynssonsen. Rapporten og reguleringsplan med bestemmelser tilfredsstiller de krav NVE som fagmyndighet stiller.

Lund Torv, Elevineparken og Vabua: Hvilket skredkart er riktig?

 

Det har vært et møte i dag 07.01.2021 med Plan og Bygg - samt formannskap og By og Stedsutviklingsutvalget i Kristiansand Kommune. Foranledningen er selvsagt kvikkleireforekomster i Kristiansand Kommune

I den forbindelse er det referert til et kart der det er trukket en rød linje rundt løsneområdet og en blå linje rundt utløpsområdet. (Figur 1) Dette kartet er hentet fra Multiconsult sin rapport om grunnforholdene på Lund Torv. Der vil man og se (en liten rød ring) markert alle steder der Multiconsult har testet og registret sprøbruddsmateriale/kvikkleire. Merk at et av de punktene er langt inne i Elevineparken - og dermed utenfor den blå ringen som i dette kartet er definert som utløpsområdet.

Imidlertid er dette punktet innenfor utløpsområdet som er markert i NVE sitt kart på skrednett.no (Figur 2)  I dette kartet er over halvparten av Elevineparken definert som endel av utløpsområdet. 

Vi bør og merke oss at både løsneområdet og utløpsområdet i NVE sitt kart (Figur 2) er betydelig mye større enn området som er markert i Figur 1.

Det er og litt rart at det kun er opp langs Østerveien at man skal etablere byggetiltak i Kategori 4. Studentboliger i Elevineparken er vel og Kategori 4 - byggetiltak?  Det kan med andre ord virke som man skal bygge den høyeste studentblokka rett oppå bekreftet kvikkleierforekomst i bunnen av Marviksbakken. I alle fall om det er kartet i Figur 2 som er det riktige. 

Vi har sendt en henvendelse til NVE - med spørsmål om hvilket kart som er riktig.

Figur 1 : Kart hentet fra Multiconsult sin rapport

Figur 2: Kartutsnitt fra skrednett.no

Vabua, Lund Torv og kvikkleiren

Vi som bor i og rundt Lund Torv og Vabua er fremdeles skuffet over utfallet Reguleringsplanen for Lund Torv til slutt fikk. Tragedien på Gjerdrum har i tillegg tilført innbyggerne en ektefølt angst for liv, hus og hjem. Så nå er vi både skuffet og engstelige. Det er et absolutt krav fra innbyggerne rundt Lund Torv at planarbeidet nå settes i bero inntil videre. Dersom Plan og Bygg i Kristiansand kommune og utbyggerne (også SiA) velger å kjøre løpet videre har de en omfattende jobb foran seg for å skape den nødvendige tillit og trygghet for innbyggerne om at dette ikke er problematisk.

Skadekonsekvensklasse, Faregrad og Risikoklasse

I rapporten til Multiconsult fra 2017 har skadekonsekvensklassen fått verdi 27 – som faller inn under kategorien meget alvorlige konsekvenser. I klar tale innebærer det at Parkveien, hele Solbygg Borettslag, deler av Solborg Borettslag, nesten hele Frydenlundveien samt Lund kirke og Lund Barnehage ligger midt i løsneområdet for skred. Utløpsområdet, dvs. området som vil bli dratt med som følge av massene fra ‘løsneområdet’, er nesten hele Nedre Lund, fra Ole Bulls gate i nord til Tønnefabrikken i sør. Det sier seg selv at skadepotensialet er ufattelig mye høyere enn katastrofen som har inntruffet på Gjerdrum i romjula.  

Faregrad er et mål for sannsynlighet for at et ras inntreffer. I rapporten til Multiconsult er den satt til 12 på en skala fra 1 til 51 der 0 til 17 angir lav faregrad. Skadekonsekvensklasse og faregrad regnes til slutt sammen i et mål som kalles Risikoklasse. Her havnet man på 1440 – hvilket er i øvre ende av risikoklassen 3 som går fra 631 til 1900. Man kan bygge i risikoklasse 3 dersom man etablerer tilstrekkelig sikring. I risikoklasse 4 og 5 som er det høyeste risikoklassene bygger man ikke – eller helt unntaksvis – og da med ekstreme sikringstiltak. Dette er de kalde fakta før en spade er satt i jorda i Vabua og på Lund Torv Vi vet også nå at menneskelig aktivitet i større og større grad er utløsende faktor for skredhendelser.

Sikringstiltak

Bygningsmassen som er vedtatt opp langs Østerveien og i Elevineparken er i kategori 4, det vil si en bygningsmasse som utløser behov for omfattende sikringstiltak fordi området ligger i øvre del av Risikoklasse 3. I lys av Gjerdrum-raset kommer det helt sikkert til å bli stort fokus fremover på å sikre grunnforhold og hellinger før byggetiltak i Kategori 4 settes i gang i områder som Lund Torv og Elevineparken. Tiltakene som Multiconsult foreskriver er de vanlige i slike situasjoner: Støttevoll i bunnen av bakken – utgraving på toppen – samt kalksementpæling. 

For orden skyld vil vi gjøre oppmerksom på at bystyret i gamle Kristiansand Kommune vedtok følgende 11 desember 2019 da Reguleringsplanen ble vedtatt. Sak 2. Profilen på Vabua skal ikke endres. Sett i lys av tragedien på Gjerdrum forstår alle nå at topografien i Vabua må endres dersom det bygges i Kategori 4. Den konklusjonen har for øvrig Multiconsult allerede trukket i sin rapport.

Vi vil og gjøre oppmerksom på at i klagebehandlingen som Plan og Bygg oversendte Fylkesmannen heter det at akebakken i Vabua må slakes ut for at plenen skal kunne klippes om sommeren. Sitat : For vedlikehold vil det være en fordel å slake ut bakken noe fra dagens stigning på 1: 3,3. Utomhusnormalen viser 1:4 som maks stigning på arealer som skal klippes jevnlig  Dette har aldri vært nevnt noe sted under hele planleggingsprosessen – verken i møter eller i skriftlig form – og fremkommer nå som et litt overaskende forsøk på å spille inn et nytt argument for å transformere Vabua. 

Plan og Bygg sin informasjonsplikt

De mest tekniske og vanskeligst tilgjengelige dokumentene i Reguleringsplanen for Lund Torv omhandler de geotekniske forholdene. De færreste av oss har lest rapporten til Multiconsult – eller for den saks skyld forstått noe av den. I "Lund Torv – Områderegulering – Planbeskrivelse med konsekvensvurdering" er rapporten fra Multiconsult avspist med ett avsnitt. Skadekonsekvensklasse (katastrofe), Faregrad og Risikoklasse er ikke nevnt med et ord. Vi må dessverre konkludere med at man ikke bare har underkommunisert konsekvenser som går på miljø og trivsel (støy, sol/skygge, trafikale forhold osv.) – men også underkommunisert konsekvenser som har direkte betydning for liv og eiendom. Det er ingen tvil om kommunen her har forsømt sin informasjonsplikt overfor innbyggerne. 

Klimaendringer

Et stadig varmere og våtere klima med mer ekstremvær, gir ekstra grunn til bekymring, ettersom vi vet at vann skyller ut saltet i den marine leira og gjør den mer ustabil. NVE og andre instanser har jo alt varslet at det kommer til å bli gjort grundige vurderinger framover på dette.  Det er grunn til å gjøre oppmerksom på at konsekvenser av klimaendringer og hyppigere forekomster av ekstremvær ikke er berørt verken i rapporten fra Multiconsult eller Planbeskrivelsen for Lund Torv.

Verdivurdering

Reguleringsplanen for Lund Torv er helt fri for beregninger av verdiforringelsen for eiendommene som grenser til området som skal bygges ut. Det skarpe fokus som nå settes både på løsneområdet og utløpsområdet vil uten tvil få konsekvenser for verdivurderingen av eiendommene øverst i Vabua samt over store deler av Nedre Lund. Dersom utbygging settes i gang vil det være helt naturlig å forvente rettslige skritt fra berørte parter. 

Fylkesmannens rolle i klagebehandlingen

Avvisingen av klagene som Fylkesmannen leverte inneholder og et avsnitt om Vabua og de geotekniske forhold. Det fremgår helt klart av Fylkesmannens gjennomgang at man ikke har lest rapporten fra Multiconsult. Skadekonsekvensklasse, Faregrad og Risikoklasse nevnes heller ikke fra Fylkesmannen sin side med et ord. I denne saken har fylkesmannen opptrådt som et myndighetsorgan hvis oppgave kun er å støtte et annet myndighetsorgan – mot egne innbyggere. Slik kan vi ikke ha det.

Fylkesmannens behandling av klagene på Lund Torv

Vi er en anselig mengde mennesker som bor rundt Lund Torv. Noen er i offentlig sektor, andre i private bedrifter. Noen i frie yrker. En pensjonist her og en pensjonist der. Noen har bodd her i alle år – mens andre har kommer til i det siste – gjerne med en unge elle tre i bagasjen. Politisk er vi spredt jevnt utover hele aksen. Livssynet variere også godt fra hus til hus. Livsmotet, det samme. Mao. ikke ulikt etablerte nabolag man finner de fleste steder i Norge. Ikke spesielt spennende – men ikke spesielt kjedelig heller. Helt på det jevne. Men en ting har vi felles. Vi er fortørnet. Vi har vært fortørnet i mange år – men nå toppet det seg. Fylkesmannen – vår venn, trodde vi - gav oss en finger langt opp i nesegrevet. Konklusjonen på klagene som bortimot hundre personer stilte seg bak er at denne gjengen med klagere rundt Lund Torv ikke fortjener en eneste innrømmelse. Vi har ikke fått medhold i et eneste ett av våre klagepunkter. Ikke antydning om at vi kanskje kan ha hatt litt rett i noe. Ingenting. Nada. Null!  Nesten hundre personer har sendt inn klager. Kan hundre personer kollektivt og samtidig ta feil på så mange punkter på en gang. Hva er oddsen for det?

Her har vi sittet oppe – til langt på natt. Lest dokumenter – satt oss grundig inn i saker og ting. Konkludert over konsekvenser for eget hus og hjem – det varierer jo litt fra hus til hus her – så de ulike klagepunktene har fått ulik vekt her og der. Følelsen av ha gjort et godt stykke arbeid har jo ligget der – men det var likevel ingen overraskelse at kommunen summarisk avviste alle klager. I følge plansjef Venke Moe så var det egentlig bare en formalitet å avvise alle klagene så man kunne gå videre. Vi ventet på fylkesmannen – det er jo tross alt et mer uhildet organ, trodde vi. Men den gang ei.

Her er alle svarene som fylkesmannen har gitt - sju i tallet. 

1. Om planforutsetninger:  Fylkesmannen tar ikke klagene som gjelder manglende oppfølging av retningslinjene til følge. 
2. Om Medvirkning: Klagene, som gjelder manglende mulighet for medvirkning i planprosessen, tas ikke til følge. 
3. Om sakens opplysning, illustrasjoner, saksbehandling mv: Fylkesmannen finner etter gjennomgangen av klagene og saksdokumentene for øvrig ikke grunnlag for å kritisere kommunens saksbehandling, fagrapporter, utredninger og illustrasjoner i plansaken. 
4. Om mulig inhabilitet hos sentrale aktører: Fylkesmannen finner ikke noe grunnlag for å ta klagen om mulig inhabilitet til følge. 
5. Om bebyggelse (sentrumsformål og boligformål) Klagene som gjelder bebyggelsen (sentrumsformål og boligformål) tas ikke til følge. 
6. Om Trafikksystem og gateløsninger: Klagene som gjelder trafikksystem og gateløsninger tas ikke til følge. 
7. Om rekreasjon og parkarealer Vi finner ikke grunn til å ta klagene som gjelder rekreasjons- og parkarealer i Vabua til følge.

Fylkesmannens hovedkonklusjon er – sitat: Pga. det store engasjementet som er utvist i saken – og at klagerne aktivt har fremmet sine synspunkter gjennom hele prosessen anser fylkesmannen at planene har fått en grundig behandling i kommunen. Klagernes anførsler er grundig kommentert av kommunen som opprettholdt planvedtaket etter forberedende klagebehandling. Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn at utvist engasjement brukes mot oss. Jo større engasjement – jo mindre grunn til å ta klager til etterretning – helt uavhengig av om du blir hørt eller ikke. Det skal ikke være slik at en klage er mindre gyldig selv om den er fremført tidligere? Det synes fylkesmannen å mene.

Etter denne nedslående dommen er det betimelig å spørre seg selv. Er vi alle sammen idioter? Har vi ikke begrep om rollen vi har som naboer og gjenboere i en reguleringsprosess. Har vi alle sammen tatt feil? Bommet? Dummet oss ut?  Sammen med de 400-500 som gikk fakkeltog i Vabua i fjor høst. Sammen med de ca. 1550 som skrev under på petisjonen som ble levert daværende ordfører. Fylkesmannen synes å mene det. Med all respekt – fylkesmann – du har ikke gjort jobben din. Din "dom" er kun en avspeiling av kommunens synspunkter. Ord for ord.

Vi på Lund står overfor utbyggere med hastverk. De må få opp de nye byggene og solgt unna så lenge renta er på et bunnivå. Det er en stund siden landets boligpolitikk ble fundamentert på folks behov for bolig. Nå er hele fundamentet for boligbygging basert på private utbyggeres behov for å tjene penger. I en slik verden er en kommunes Plan og Bygningsetat redusert til en fasilitator for kommersielle utbyggeres planer og visjoner. Vår egen Plan og Bygningsetat har perfeksjonert denne rollen. En rolle så viktig at man er villig til å overse et enstemmig bystyrevedtak om at profilen i Vabua ikke skal endres. Alt for å berede grunnen for at noen få iblant oss kan tjene uhorvelig mange penger. Det kan dere tenke på - dere i AP, SV og MDG som samlet og uten antydninger til tvil sluttet dere til dette ødeleggende prosjektet.

Annleggsmaskinene vil innta Vabua

Plan og bygg har ferdigbehandlet klagene på vedtaket om reguleringsplanen for Lund Torv. I brevet til Fylkesmannen står det litt om Vabua som man bør merke seg.

Sitat: «Detaljert utforming av akebakke og motfylling er ikke avklart, men det er en forutsetning at utformingen gjøres slik at akebakken ikke flates ut for mye i bunnen og at den beholder ulike grader av bratthet.» Videre står det: «For vedlikehold vil det være en fordel å slake ut bakken noe fra dagens stigning på 1:3,3. Utomhusnormalen viser 1:4 som maks stigning på arealer som skal klippes jevnlig.» Dette er i beste fall en dårlig unnskyldning. Så vidt jeg har kunnet se har man aldri hatt problemer med å klippe gresset der på sommeren. Og en reduksjon fra 1:3,3 til 1.4 er mye.

Men det åpnes for ytterligere modifikasjoner av Vabua. Hør her: «Detaljert løsning på utforming av motfylling, akebakke og overvannshåndtering i Vabua må altså gjøres i en detaljert utomhusplan, der en må jobbe med terrengforming, geoteknikk og overvann i en og samme prosess.»

Men det er mer – og dette er selve rosinen i pølsa. «På grunn av grunnforhold er det i planen foreslått å etablere ei motfylling i bakken i Vabua for å sikre løsne- og utløpsområdene. Den er ikke endelig prosjektert. Dette må gjøres før den skal etableres, i forbindelse med byggeprosjektene som utløser behovet for motfylling.»

Da har vi det svart på hvitt. Anleggsmaskinene vil innta Vabua og omforme den slik at den skal tåle presset fra byggeprosjektene opp langs Østerveien. Dette er enten underkommunisert eller ny kunnskap har kommet for en dag i løpet av de siste månedene. Og det underlige er jo at man er villig til å løpe den risikoen det er å bygge så massivt i et område som åpenbart er så ustabilt at man ser seg nødt til slike tiltak.

Jeg håper Fylkesmannen biter seg merke i dette – under emneknaggen #manglende_konsekvensvurderinger.

Hva er det med UiA, STA, SiA og Lund Torv?

Store beslutninger basert på falske fortellinger er et klassisk maktgrep. Utbyggingen av Lund Torv er en slik sak. Den ble vedtatt før jul – men etterfulgt av så mange veldokumenterte klager at det kan settes store spørsmålstegn med selve vedtakets legitimitet. Hovedfortellingen – eller mantraet om man vil - er at studentboliger på Lund Torv skal redusere den opplevde avstanden mellom byen og Universitetet. Dette har blitt gjentatt så mange ganger at man etter hvert har tatt det for gitt. Men det jo det reneste pølsevev. En påstand basert på synsing om at det grusomt å gå gjennom Lund Torv i dag, men at det vil bli riktig så koselig den dagen det er blokker på hver side av gata – og for øvrig akkurat like mye trafikk som i dag. Et annet falsum er at Kunnskapdepartementet sin bevilgning til nye studentboliger står i fare om de ikke bygges på Lund Torv.

Både universitets ledelse og Studentorganisasjonen i Agder (STA) har slukt disse fortellingene hele og uten motstand.  Det har resultert i at Studentboliger på Lund Torv er blitt oppjustert til en "kamp for tilværelsen" som STA selv formulerer det på sine nettsider. I den samme artikkelen sier man og følgende: "Det er mange interessenter i saken.… Dette er parter vi både har samarbeidet med- og argumentert mot, slik at dette står igjen som et rettmessig studentpolitisk gjennomslag." Beklager å måtte si det, STA, dette er ikke et rettmessig studentpolitisk gjennomslag – derimot har dere stilt dere i en posisjon der dere taler utbyggernes sak og argumentere mot beboerne med sine barn som lever sine liv her. I tillegg jobber dere i praksis også mot bevaring av et av de viktigste grøntområdene i byen. Det har dere gjort – vel vitende om at noen hundre meter unna – med tilgang til alt man kan ønske seg av fasiliteter, nærhet til sjøen og fremdeles sykkelavstand til både by og skole finnes et alternativ. Det er meg komplett uforståelig at dette – av alle ting – kan opphøyes til en viktig studentpolitisk sak. Kampropet "Nei til Roligheten, ja til Lund Torv" får liksom ikke blodet til å bruse og de knyttede never til å reise seg mot himmelen – for å si det slik. Det finnes en undersøkelse hos Studentsamskipnaden som sier at Roligheden er det minst foretrukne alternativet blant studenter. Denne undersøkelsen er og blitt brukt som en brekkstang for å presse fram utbygging på Lund Torv. For de fleste er Roligheden et både attraktivt og sentralt sted i byen. Det tror jeg de tusenvis av studenter som leier hybler på Tinnheia, Grim, Søm og Vågsbygd også kan enes om.

Kristiansand by, kristiansanderne, universitetet og studentene lever godt med hverandre. Byen har grodd seg adskillig mere attraktiv pga. universitetet og dets studenter. Studentene gjør byen til en bedre by å bo i. Men det betyr også at man skal oppføre seg – ha et lite øre til den identiteten som gjør Kristiansand til en fin by å bo i. Låne et lite øret til vi som bor her – og hva vi har å si. Og man skal snakke sant. Det gjør ikke rektor Sunniva Whittaker og universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen i sin kronikk i fvn i 25 november: i fjor. De skriver blant annet "Kunnskapsdepartementet har bevilget 100 millioner til 300 nye studentboliger på Lund torv. Prosjektet er fullfinansiert, studentsamskipnaden kan gå raskt i gang med utbyggingen, og midlene blir trukket tilbake om vi ikke bruker dem til dette prosjektet." ..og videre.. "Vi må unngå at sluttresultatet blir at vår region må tilbakebetale de bevilgede 100 millionene tildelt for 300 nye studentboliger på Lund torv." På forespørsel til Kunnskapdepartementet om dette stemmer svarer departementet ordrett:  "Det er studentsamskipnadens styre og den kommunen der prosjektet ønskes lokalisert som bestemmer beliggenheten for studentboligprosjektene."

Når både Universitet i Agder og Studentorganisasjonen i Agder (STA) så helhjertet gir sin tilslutning til denne gjøkungen på Lund Torv - så bør de vite at dette går på bekostning av begges omdømme i byen. Dette er en dårlig sak både for studentene og for universitetet. Man har gått i tospann med Studentsamskipnaden som har drevet ren maktutøvelse for å få plantet disse blokkene midt i Elevines Park – basert på enda en tvilsom fortelling om at dette er et velferdstiltak for studenter. Det må være problematisk for et universitet og dets studenter å slutte seg til en prosess som genererer så mye oppstandelse og økosorg – eller er det et slags ønske eller en strategi om at ikke Universitet, SiA og Studentorganisasjonen i Agder skal motsi hverandre i det offentlige rom. I så fall håper jeg de bruker makta si på en annen måte ved neste korsvei.

Klage på vedtak - sak 124/19 « Lund Torv- områderegulering»

På vegne av alle undertegnede vil vi med dette fremføre klage på Kristiansand Bystyret sitt vedtak 11. desember 2019. Grunnlaget for klagen er mangelfull og feil saksbehandling knyttet til

A. Konsekvensvurderinger
B. Medvirkning
C. Forankring
D. Bruk av illustrasjoner
E. Brudd på statlige retningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging
F. Kommunens ansvar for folkehelse

A: Manglende konsekvensvurderinger 

Konsekvensene av den planlagt bygningsmassen for eksisterende boligeiere på Lund Torv – samt for hele samfunnet på Lund og byen er blitt konsekvent underkommunisert i saksfremstillingen. Det har vært en utfordring i hele prosessen.  Det er særdeles mange innspill til saken (saksnr. 201514058) som bærer preg av nettopp dette.

§4-2 i Plan og bygningsloven sier følgende: " og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal Planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse – konsekvensutredning – av planens virkninger for miljø og samfunn." Reguleringsplanen for Lund Torv har ikke fulgt opp denne bestemmelsen.

B: Manglende medvirkning

Plan og bygningsloven stiller klare krav om tilrettelegging for medvirkning.  §5-1 sier: "Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning"… og videre "…Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte."

Dette kravet som Plan og Bygningsloven stiller kan ikke sies å være oppfylt i denne saken. Medvirkningen vi er blitt invitert med i har ikke vært reelle. Administrasjonen har direkte motarbeidet krav om realistiske illustrasjoner fra bakkenivå – uten vidvinkel-perspektiv. Barn og unges interesser er ikke ivaretatt da det ikke forekommer grep for å gjøre skoleveiene og ferdselsårene disse bruker tryggere. De utallige og innstendige appellene om å bevare Vabuas kvalitet er ikke blitt hørt. Det er heller ikke foretatt grep for å involvere eldre i området som står uten digital kompetanse.

C: Feil forankring

Den vedtatte reguleringsplanen er forankret i «Universitetsbyen Kristiansand - Utviklingsplan 2040». Dette er imidlertid ikke en plan. Det var den heller ikke ment som da den ble utarbeidet. Det er en ideskisse. Eller som oppdragsgiverne for prosjektet sier: "Prosjektets mål var ikke en fem- eller tiårsplan, men å sette søkelyset på hva som skal til for å få utløst det potensialet som ligger i samspillet mellom Universitetet i Agder og vertsbyen Kristiansand i et 2040- perspektiv. " Det er en ideskisse med potensielt store konsekvenser for området den beskriver. Denne ideskissen som har fått så store konsekvenser for oss som bor i området har aldri blitt gjenstand for noen høringer.
§12.1 i Plan og Bygningsloven sier blant annet: ".. Reguleringsplan kan utarbeides i sammenheng med kommuneplanens arealdel eller som egen planprosess" Her er den blitt utarbeidet i sammenheng med en ideskisse om hvordan knytte universitetet nærmere byen. Det kan ikke være i henhold til Plan og Bygningslovens intensjoner.

D: Tendensiøs bruk av illustrasjoner

Illustrasjonene som hele tiden har fulgt med dokumentene til reguleringsplanene har vært svært tendensiøse. De er gjennomgående i fugleperspektiv med optimale solforhold og et vidvinklet perspektiv. De berørte parter i saken har hatt uendelig mye kommunikasjon rettet mot planmyndighetene for å få bedre og mere virkelighetsnære illustrasjoner – først og fremst fra bakkeplan.

 Men disse kravene har hele tiden blitt avvist. I stedet har man blitt henvist til tabeller med kotehøyder ol. som er vanskelig for både folk flest og politikere å sette seg inn i. Dette har medført mye støy, mye irritasjon og sist men ikke minst: Illustrasjonene har hatt stor påvirkning i beslutningsprosessen. Illustrasjoner fra gatenivå, samt bakkenivå i Vabua ville gitt politikerne helt andre perspektiver – noe som kunne ført til et annet utfall når saken ble votert over 11. desember 2019.
Igjen må vi vise til alle innspill til saken 201514058. 

§5-2 i Plan og Bygningsloven sier blant annet "… Det skal legges til rette for elektronisk presentasjon og dialog i alle faser av planprosessen…." . Måten vi har blitt møtt på av administrasjonen når vi har bedt om mer relevant illustrasjoner er et klart brudd på denne bestemmelsen.

E: Flere brudd på Statlige retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Pkt 4.7 sier : I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. Både nedbygging av eksisterende grøntareal på Elevinetomta, samt utfordringer knyttet til skyggelegging av Vabua representerer betydelige brudd på disse retningslinjene.

Pkt 4.3 sier blant annet: Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt  Reguleringsplanen har som konsekvens at gode uteområder som Vabua mister kvalitet – andre uteområder som Elevinetomta blir bygget ned -  lysforhold for eksisterende beboere blir vesentlig forringet

Pkt 4.4 tredje avsnitt sier : "Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I større by- og tettstedsområder der økt bruk av sykkel og gange kan bidra til effektive løsninger for transportsystemet, bør det utarbeides planer for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett med høy kvalitet." Reguleringsplanen legger opp til at Lund Torv forblir et trafikknutepunkt med massiv gjennomgangstrafikk av både busser og privatbiler. Dette er påpekt utallige ganger – både i form av innspill til reguleringsplanen – samt ved flere befaringer i området. Trafikksikkerheten er overhode ikke ivaretatt – dette gjelder spesielt for barn og unge – også dette påpekt i utallige innspill til reguleringsplanen.

F: Folkehelse

Folkehelselovens §4 sier blant annet: "Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen"

Kommunen har plikt til å ta helsemessige vurderinger i planprosesser. Det er ikke blitt gjort i denne prosessen. Uteområder/grøntområder og opplevelsen av området der en bor har betydning for helsen, både fysisk, psykisk og sosialt. Og dette med åpne store plasser har (som det er blitt påpekt) vært veldig verdifullt i den tiden vi har vært inne i nå.

Referanser

Innspill til Reguleringsplanen for Lund Torv (saksnr 201514058 ): http://opengov.cloudapp.net/Cases/KRS/Case/Details/15039094

Universitetsbyen Kristiansand - Utviklingsplan 2040 https://issuu.com/uiagder/docs/utviklingsplan_2040_universitetsbye

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71

Lund torv og Vabua – gammeldags klimagassregnskap

Av Mary-Ann Hjemdahl

Hvordan kan jeg kalle klimagassregnskapet til ordfører Jan Oddvar Skisland for gammeldags? Hvorfor er jeg så opptatt av bynaturen på Lund torv? Og kan et eldgammelt grøntdrag telle mer i klimagassregnskapet enn høye bygninger langs bussaksen?

Et sentralt premiss for byutviklingen på Lund torv er at det skal bygges høyt og tett langs bussaksen. På denne måten skal folk stimuleres til å reise kollektivt, og bli mindre avhengig av bil. La oss se litt nærmere på dette, her er det to alternativ som stilles opp mot hverandre, buss – bil. Kan det finnes andre alternativer? 

(teksten fortsetter under bildet)

Fakkeltog i Vabua med 500 oppmøtte i kuling og regn, desember 2019. 

Mens planleggerne i Kristiansand kommune har holdt på med reguleringsplanen for Lund torv har det skjedd en teknologirevolusjon innen transport. Nye bærekraftige mobilitetsløsninger er på full fart inn og mikromobilitet og integrerte sømløse transportsystemer er eksempler. Mikromobilitet omfatter el-sykler, tråsykler, el-sparkesykler, el-lastesykler, hoverboard og likende.

Nye mobilitetsløsninger vil kunne gi oss bevegelsesfrihet i fremtiden uten klimagassutslipp og ny teknologi kan øke kapasiteten i eksisterende infrastruktur og gi nye alternativer for økt mobilitet i områder det mangler i dag (Teknologi og fremtidens transportinfrastruktur, 2019). Hva kan dette bety for oss i Kristiansand?

(teksten fortsetter under bildet)

Mange aksjoner blant beboerne på Lund mot nedbyggingen.

Med el-sykkel kan du som bor på Tinnheia og Gimlekollen lett komme deg til sentrum uten bil. Med tilbringertjeneste kommer kollektivtjenesten hjem og henter deg og kjører deg dit du skal. Bor du på Hamresanden og skal til Tømmerstø ringer du «Hent-meg-tjenesten». Med el-varesykkel kan du ta storhandelen på matvarebutikken. Med el-sparkesykkelen kommer du deg til busstoppet og kan enkelt ta den med deg videre på bussen. Bildelingsløsninger gjør at du ikke trenger å eie bil, men kan reservere og bruke ved behov.

Dette er sentrale teknologitrender som vil bidra til å støtte opp under mange av FNs bærekraftsmål.

Framtidens Kristiansand kan legge til rette for teknologirevolusjonen innen transport og ikke låse seg fast i ett tankesett. Byen kan være åpen for nye, bærekraftige mobilitetsløsninger som utformes på de myke trafikantenes premisser, med utgangspunkt i menneskers behov for å gå og sykle. Økt mobilitet for gående og syklende vil bidra til å redusere klimagassutslipp.

(teksten fortsetter under videoen)

Pop-up performance for Vabua og Elevineparken

Hvor plasserer reguleringen av Lund torv og Vabua seg i dette nye landskapet? De nye bærekraftige mobilitetsløsningene ligger ikke i bunn, så langt jeg kan se. Det virker som om det er en ting som gjelder, nemlig å bygge høyt og kompakt. Om blokkene skyggelegger for grøntområdet Vabua om vinteren får være, om et eldgammelt grøntdrag bygges igjen, pytt sann, om rødlistede arter og biologisk mangfold kan være truet er noe vi må regne med i klimagassregnskapets navn. 

Reguleringen av Lund torv og Vabua fører heller ikke til entydig bedring for å gå eller sykle. Et godt eksempel er foran huset hvor jeg bor. Her blir det smalere gang- og sykkelsti enn i dag, kun 3 meter bred, uten skille mellom gang og sykkelfelt. Og akkurat her skal et av byens travleste busstopp plasseres. 3 meter som skal deles mellom fotgjengere, syklister og el-syklister, alle på el-sparkesykler, varesykler, hoverboard, brett ol. Ikke akkurat en fremtidsrettet gåby som utvikles.

(teksten fortsetter under bildet)

Elevineparken som kommunen overtok av stiftelse. Elevine ønsket bevaring og opprettelse av en rosehage. Nå vil Studentsamskipnaden i Agder (SiA) legge Elevineparken under betong.

Hva viser forskning om gåing og mobilitet? Gode emosjoner og korte opplevde distanser gjør at vi er villig til å gå opptil 30% lengre og fremdeles syns det er en akseptabel gådistanse, sier forsker Helge Hillnhütter. Attraktiv byomgivelser som er fotgjengerorienterte er viktige og gjør sitt for at vi går lengre. Vi går til og fra kollektivstopp og kollektivreiser er derfor også en reise til fots. Så attraktive urbane omgivelser er viktig også her.

Hvilken utvikling legges det opp til for å skape et attraktivt fotgjengerorientert Lund torv? Det er ikke mye å rope hurra for når området bygges ned og betongkolossen som legges på Elevine stenger igjen sikt og det luftige landskapet. Høyhusene opp Østerveien skygger effektivt for ethvert grønt glimt av Vabua. Ved siden av busstoppene på hver side strekker Østerveien seg som en barriere for myke trafikanter. Kryssing av veien er og vil bli en tålmodighetsprøve. Det er utrivelig å stå og vente på grønt lyssignal, masse støy, diesellukt fra de nye bussene og støv som virvles opp.

(teksten fortsetter under videoen)

Er det bærekraftig og nødvendig å bygge høyhus langs det som i dag er busstrasé? Hvis vi står ovenfor en teknologirevolusjon innen transport og det attpåtil viser seg at vi er villig til å gå lengre i trivelige omgivelser, hvorfor bygger vi da ned sentrale grønne byrom? Hvorfor ruster vi ikke opp området, bevarer bynatur og gjenbruker bygningsmassene? Og i et klimagassregnskap, kan vi bygge oss ut av klimakrisen?

Det unike grøntdraget og bynaturen på Lund torv får vi ikke igjen om vi legger et lokk av betong oppå. Vi vil aldri få erstattet dette. Og kan et eldgammelt grøntdrag langs byens kanskje eldste vei, telle mer i klimagassregnskapet enn høye bygninger langs en midlertidig bussakse?

Fakkeltog - ring rundt Vabua

Lund torv og tausheten

Når mennesker i posisjoner møter kritikk og masse hurlumhei med en notorisk taushet burde alle røde varsellamper blinke i takt.

Planen for Lund torv og Vabua har blitt møtt med skuffelse, høye protester og massiv kritikk. Det er et enormt engasjement og dette har vært den største snakkisen på Lund i 2019. Kronikker og leserinnlegg har flommet inn til FVN i den grad at avisen ikke har svelget unna alt. Politikerne og planmyndigheter har blitt pepret med mailer og møter. En underskriftsaksjon samlet 1600 underskrifter på ei snau uke. På tre dager ble det organisert et fakkeltog med nesten 500 frammøtte som slo ring om Vabua og ropte taktfaste: Leve Vabua i kuling og regn. Det er stinn brakke, høy temperatur og dårlig stemning hver gang kommunen har arrangert informasjonsmøter om saken.

Stor stemning i Vabua under det plutselig fakkeltoget

Oppi denne gryta flyter det selvsagt fritt med karakteristikker. Aktørene får så hatten passer – om det er planmyndigheter, politikere, vegvesenet, SiA, de private utbyggerne og så klart arkitektene som planter betongkassene sine midt i fleisen på sakesløse lundsboere.

Men stopp en halv. Ptroooo. Vi skulle tro at det hos aktørene er et behov for å ta til motmæle. Er det ingen som føler seg forulempet av alt snakket? Alt pratet om at de er udemokratiske, tenker kun profitt, overkjører lokalbefolkningen. Kjører en skinnprosess der alt er bestemt på forhånd. Påstander om at de er ignorante og arrogante. Benytter seg skamløst av sitt nettverk. Tråkker på folk.

Dette er personer som kan svare for seg – men nei. Det forblir taust. Ingen tar til motmæle. Walter Grov, Roy Gundersen, Kurt Mosvold, Thomas Nyberg, Tor Helge Reme, Finn Arne Reme, Roald Reme, Jarle Sindland, Daniel Svendsen og alle de andre som vil bygge høyt og massivt i området: Har dere andre motiver enn raske penger? Har dere en ide? En visjon for området? Noe mer enn å bygge høyest og tettest? Gi noe tilbake. Litt mere enn en sandkasse her og ei hoppepute der. Eller har det stort sett handlet om byggehøyder, fotavtrykk og om å løpe fra krav om grøntområder, beplantning og lekeplasser? Innspillene deres til planen tyder stort sett om det.

Jan Willy Føreland – du er jo en usedvanlig talefør mann. En innflytelsesrik og dyktig lobbyist. Kunne du for en gangs skyld ta deg en tur ut i dagslys og si noe om ditt oppdrag? Er det noe i ditt oppdrag som handler om annet enn å skape forutsigbarhet og merverdi for oppdragsgiver? Når merverdi og forutsigbarhet utløser negative konsekvenser for hundrevis av mennesker – er det da slik at det ikke tilhører ditt mandat å mene noe om det? Hvor forsvant samfunnsplanleggeren Føreland?

Og arkitektene: Erik Asbjørnsen, ARK-net, BASIS-arkitekter mm. Området burde by på faglige utfordringer utover det å ivareta utbyggers interesser om størst mulig grunnflate. Hva med å ta utgangspunkt i den allerede bygde bystrukturen? Hva med å la alt det nye samtale med det gamle – i stedet for å rive ned og bygge opp? Har dere vært inne på tanken? Har dere utfordret oppdragsgiverne på dette? Det er slitent på Lund Torv, ja – men det kan transformeres – om man vil. Hvor er miljøet og bærekraften i alt dette nye? Hvilke faglig begrunnede avveininger ligger bak de arkitektoniske valg som er gjort?

Venke Moe – du som styrer det hele: Er det en ok at vi – befolkningen - står på utsiden og skyggebokser med en økende erkjennelse av at de reelle avgjørelsene allerede er tatt i lukkede rom? Er det slik det skal være? Føler du at du har vært med i en god prosess? Har det vært en god dag på jobben – hver gang du har måtte forholde deg til henvendelser om utlevering av illustrasjoner som ikke er i fugleperspektiv. Var det en god dag på jobben da du faktisk ble irettesatt i bystyret av teknisk direktør i kommunen som på vegne av kommunen beklaget at man ikke hadde evnet å levere ut illustrasjoner fra bakkenivå.

Vi etterlyser en samlet og overbevisende argumentasjon for at en urbanisert, nyoppført og tettvokst bebyggelse på Lund Torv samsvarer med ett av planens opprinnelige hovedmål – økt bokvalitet for stedets innbyggere. Vi etterlyser den åpne samtalen og meningsbrytningene om noe som betyr veldig mye for veldig mange. Og ja takk – mantraet om å knytte sammen Universitet og byen har vi hørt. Fint det - men noe annet?

Saken ble vedtatt i Bystyret 11 desember med et forbløffende stort flertall. De må ha vært smertefullt for politikerne å gå i frontkollisjon med egen befolkning på dette vis. Eller har vi en situasjon nå der det er enda mere smertefullt å forkaste reguleringsplanen? Ligger det for mange penger i potten? Handler det om en forutsigbarhet som må ivaretas – koste hva det koste vil? Det er det ingen av oss som står midt oppe i dette - men likevel står på utsiden - som vet noe om.

Asketrærne i Vabua. Blant landets alle eldste

Marte: "Rundingen til folket" | Jeg "Hæh, Marte - Rundingen til folket?"

Marte Rostvåg Ulltveit-Moe sitt leserinnlegg i FVN. Jeg var uenig med henne, så derfor svarte jeg med et HÆ?Vedlegger et par reelle eksempler på Rundingen til Folket fra et virkelig liv.

RUNDINGEN TIL FOLKET  1

Sykkelløp i Kristiansand. Vi selger sveler til inntekt for hockey-laget til Ola.  Sol og varme overalt. Det er i grunnen bare vårt eget hus som kaster skygee her. Beklager det, men til gjengjeld ble det servert sveler av en kvalitet man kun finner på kystsambandet på Vestlandet. Leve ferjene :-)

Rundingen til folket

Marte Rostvåg Ulltveit-Moe 04.DES.2019

Det var sikkert ikke noe problem med bilkøer i 1965. 

Lasse Stray anbefaler i Fædrelandsvennen 4. desember at det bygges en ny og større rundkjøring på Lund Torv, fordi trafikken fløt ganske bra forrige gang det var rundkjøring her. I følge lokalhistoriker Knut Mæsel var det rundkjøring på Rundingen fra 1948 til 1965, og jeg tviler ikke på at trafikken fløt bra den gangen, for da var det ikke mer enn 500.000 biler i hele Norge. I følge Statistisk Sentralbyrå er det nå over fem ganger så mange registrerte personbiler i dette landet, totalt 2,7 millioner

I forslaget til reguleringsplan for Lund Torv reduserer vi antall kjørefelt for biler fra 5 til 2. I tillegg blir det kollektivfelt i begge retninger, så bussene slipper å bli forsinka. Vi fjerner 59 parkeringsplasser på Elevine-tomta, og 15 parkeringsplasser i bakgården til Østerveien 23 blir omregulert til lekeplass og grøntareal. Dette vil bidra til mindre bilkjøring over Lund, mindre støy, eksos og svevestøv, og tryggere skoleveier for barna på Lund. Med dette vil forstandige folk på Lund velge buss eller sykkel framfor bilen. "Rundingen" vil bli overtatt av syklister, gående og busspassasjerer, til glede for alle på Lund. Og forøvrig er det min mening at Lundsbroa bør bli til ei buss-bro.

RUNDINGEN TIL FOLKET 2

Et godt eksempel på Rundingen til folket i det virkelige livet - altså. Ordentlige kortreiste hjemmelagede sveler til folket, mens folket kikket opp på den store ballongaksjonen på Lund Torv som dessverre ikke ble helt som forventet. Men hyggelig lell - og ingen sure mine for det om.

Hæh, Marte - Rundingen til folket? 

Vidar Strisland 10.DES.2019

I Marte Rostvåg Ulltveit-Moe sin verden er antall kjørefelt gjennom Lund Torv redusert fra 5 til 2. Hun tenker seg at plenen bak Østerveien 23 vil bli en utmerket lekeplass - inneklemt mellom tre høye gjerder og ei blokk.

I hennes verden vil Lund Torv bli en tumleplass for gående, syklende og busspassasjerer i skjønn harmoni med barn som trygt passerer seks overganger i et miljø med mindre svevestøv, støy og eksos. I hennes verden er roseparken som en gang ble gitt i gave til Kristiansand en parkeringsplass for 59 biler. I hennes verden er busser en ufarlig gjenstand som lister seg gjennom området på gummisokker.

I det virkelige liv er busser også biler - bare mye farligere. Kollektivfelt er også et felt som må krysses. I det virkelige liv er det bussholdeplass på hver side. Dine 2 felter er egentlig 4 felter pluss 2 holdeplasser. Disse 6 feltene tar så mye plass at i det virkelige liv må bussperrongene snevres inn fra dagens minimum på 2,7 meter til 2 meter. "Men det får dere ikke lov til" sier fylket. Derfor må noe vike, men ingen vil si hva. I det virkelige liv er den kombinerte gang og sykkelvei snevret inn til et minimum. Hvor lenge skal man vente på grønn mann når man skal krysse Østerveien? Sånn i det virkelige liv - altså - med en prioritert kollektivakse med 1800 busser i døgnet? I det virkelige liv rekker ikke eldre som er litt dårlig til beins over før grønn mann slukner.

I Marte Rostvåg Ulltveit-Moe sin verden har MDG vært med å gi tilbake Rundingen til Folket. I det virkelige liv gir hun Rundingen og Lund Torv som gave til eiendomsutviklere som ikke kunne bry seg mindre om bo og oppvekstmiljø. Som uten blygsel plasserer hundrevis av boliger mitt i rød støysone med trafikkfeller for barn og voksne på alle kanter.

Rådet til Marte Rostvåg UlltveitMoe og resten av MDG er helt klart. Sende hele reguleringsplanen tilbake dit kom fra, og be de ansvarlig ta et dypt magadrag før de hoster opp en plan som gir trygge veier, bedre bussforbindelser og reell bedring for myke trafikanter gjennom den korridoren på Lund Torv som for evig og alltid vil være en sentral del av aksen mellom sentrale deler av Kristiansand.

MDG sitt program vs Urbanisering av Lund Torv

MDG på bomtur i en reguleringsprosess

Jeg synes det er så underlig og rart at MDG lokalt - i alle fall en av dem - går inn for total urbanisering, betong-legging, skyggelegging og asfaltering av hele Lund Torv. At ikke det har slått MDG at dette området er en potensiell grønn perle - en park - en gave - en rosepark til glede for hele byen. At MDG kan være så historieløse at de faktisk går inn for å ødelegge et helt område med en helt klar og tydelig identitet gjennom mange generasjoner. MDG burde tatt seg en tur på Valhalla Omsorgsenter, Berges Hus eller ned på Kongens senter og fortalt folk der hvor fin og god en plan dette er. Det ville blitt kastet på hue og ræva ut....

At MDG tror og innbiller seg at dette er et område på Lund som egner for transformasjon er ikke til å begripe. Jeg er absolutt ingen MDG-hater. Vi har faktisk - etter råd fra MDG til og med - foreslått å stenge vår egen utkjørsel for på den måten gi vårt eget lille bidrag til å få etablert litt sikrere trafikkavvikling i området. Jeg har lest hele programmet for å lage denne artikkelen - og jeg er enig i nesten alt som står der.

Derfor er jeg så utrolig skuffet og fortørnet over den endimensjonale tilnærmingen MDG har til denne saken

Her kommer alle momentene der MDG, Kristiansand setter seg  fast i svingdøra.

Livet på land

MDG sier

• Innføre en lov om nærnatur som gir varig vern av områder som er viktige for friluftsliv og naturopplevelser for mange mennesker

Vi sier

• Vabua og Elevineparken er særdeles viktige områder for friluftsliv – og faktisk også naturopplevelser pga. det store artsmangfoldet som er påvist i Vabua. 

Klimaet på jorden

MDG sier

• Redusere biltrafikken i norske byområder for å redusere klimagassutslipp, luftforurensing og kø, og skape rom for en massiv utbygging av god kollektivtransport og sykkelveier.

Vi sier

• Den storstilte utbyggingen på Lund Torv vil ikke redusere biltrafikken gjennom område. Tvert imot vil kombinasjonen av gjennomfartsvei og bebyggelse tett inntil veibanene føre med seg at flere mennesker blir eksponert for mere støy og mere utslipp/veistøv

Tilpasninger til klimaendringer

MDG sier

• Styrke beredskapen for håndtering av skred, flom og andre naturfarer og tydeliggjøre ansvaret til hver enkelt beredskapsinstans.
• Øke støtten til kommuner som vil gjennomføre prosjekter for grønne nærområder med økt biologisk mangfold, flere grøntområder og attraktive sosiale byrom og møteplasser.

Vi sier

• Områdene det skal bygges i er leirbasert og ligger i skråninger. Det er gjort mye undersøkelser av grunnforholdene i området, men det er likevel betimelig å stille seg følgende spørsmål.  Er undersøkelsene god nok og er det i de undersøkelsene som er gjort tatt nok hensyn til fremtidig ekstremvær og den risikoen for utgliding som kan skje i slike områder i fremtiden? 
• Å støtte utbygginga Lund torv i den formen reguleringsplanen legger opp til er å bygge ned grønne nærområder, sette biologisk mangfold i fare, og erstatte åpne grønne byrom med lukkede betongrom – altså helt i strid med partiprogrammet til MDG

Livskraftige regioner og kommuner

MDG sier

• Øke støtten til kommunale prosjekter for grønne nærområder med økt biologisk mangfold, flere grøntområder og attraktive sosiale byrom og møteplasser.

Vi sier

• Å støtte utbygginga Lund torv i den formen reguleringsplanene legger opp til er å bygge ned grønne nærområder, sette biologisk mangfold i fare, og erstatte åpne grønne byrom med lukkede betongrom – altså helt i strid med partiprogrammet til MDG

Arealbruk og planlegging

MDG sier

• Legge tydeligere føringer for vekting av miljøinteresser mot andre interesser
• Prioritere fortetting med kvalitet rundt kollektivknutepunkter og transformasjon foran nedbygging av nye arealer.
• Innføre målet om nullvekst i personbiltransporten for alle byområder. Nullvekstmålet bør som et minimum legges til grunn i alle byer der det er aktuelt med bypakker.

Vi sier

• Her er det kun en antagelse om mindre biltrafikk som er vektet. Alle andre miljøinteresser inngår ikke i vektskåla. Det er synd for et parti som MDG
• Det er ikke fortetting med kvalitet å bygge boliger i rød støysone helt inntil en kollektivakse.  Støy, støv og utslipp. Fortetting med kvalitet er å bygge i forgreninger av en kollektivakse. 
• Utbygging av Elevineparken er IKKE transformasjon. Det er nedbygging av grønne arealer. At det i dag stort sett er parkeringsplasser i området skyldes dårlig eller ingen forvaltning av eier. Elevineområdet er ikke en tomt eller en parkeringsplass. Det er en park. Punktum - en rosepark til og med. Gaven fra Elevine til Kristiansand kommune var ikke 59 parkeringsplasser.
• Transformasjon vil være å støtte bygging av nye studentboligheter på tomta ved Roligheten. (Det gamle ungdomsherberget) 

Boligpolitikk

MDG sier

• Føre boligpolitikk som en integrert del av klimapolitikken og trekke inn areal-, infrastruktur-, og transportplanleggingen i alle prosjekter.
• Bygge minst 3000 studentboliger per år inntil behovet er dekket. (på landsbasis)
• Stille krav om grøntområder og levende fellesarealer i alle boligområder.

Vi sier

• Elevineparken vil få ingenting grønt igjen. Hele området blir bygget ned.  Vabua utvikling har fått gjennomslag for 15 kvadratmeter uteareal på boenhet i stedet for minimum 25. Det er en dispensasjon som allerede er gitt
• Målet om 3000 studentboliger pr år kan like fullt nåes ved å bygge ut området ved roligheten.  Da beholder vi grøntområdene på Lund Torv, samt at nye studentboliger også får mye grøntareal i umiddelbar nærhet.
• Studentboliger på Roligheten ligger og i en lett forgrening av en kollektivakse (ikke metro, men likevel)

Sykkel og Gange

MDG sier

• Legge til rette for at fotgjengerfelt og sykkelveier i større grad skal være adskilt.

Vi sier

• Det er blitt så trang langs Østerveien at man må ha kombinerte gang og sykkelveier og man har og måtte søke om dispensasjon for å ha smalere bussperronger enn minimum som er 2.70. Man har søkt om 2 meter i stedet for 2.70. Søknaden er avslått av fylkesutvalg for Samferdsel, Areal og Miljø – og er derfor pr dags dato uavklart

En trygg oppvekst

MDG sier

• Sikre lokalmiljøer der det er trygt å gå og sykle til barnehage, skole og grøntområder

Vi sier

• Busstraseen ned Østerveien går over 5/6 gangfelt som barn passerer på vei til og fra skoler og fritidsaktiviteter. I tillegg bygges det nå så mye blokker på Lund at kapasiteten på skolene er sprengt – og det snakkes allerede om at enkelte elever fra Lund i fremtiden må ta buss for å gå på skole et annet sted. 

Folkehelse

MDG sier

• Sørge for renere luft i norske byer ved å redusere biltrafikken, øke kollektivt transporttilbud og gi lokalpolitikere bedre muligheter til å innføre restriksjoner og stimulere til utskiftning av rentbrennende vedovner

Vi sier

• Det er naivt å tro at Lund Torv vil bli et rent fint sted å bo. En eventuell stenging av Lundsbroa er et bra tiltak, men vil ikke i nevneverdig grad redusere biltrafikken gjennom Lund Torv..Stikkord:1800 busser i døgnet og gjennomgangstrafikk fra Øst til Vest

Transport og Klima (MDG sitt lokale tillegg)

MDG sier

• Bygge ut sykkelveier i hele den nye kommunen
• Høyhus kan være en god løsning for å spare matjord og naturinngrep. MDG ønsker å vurdere flere høyhus i Kristiansand der dette ikke tar for mye lys og luft fra omgivelsene

Vi sier

• Blokkene på Lund Torv er et stjerneeksempel på feil bruk av Høyhus. Lund Torv må vært et av de stedene i byen der konsekvenser av bortfall av lys og luft og romfølelse er størst.

Kultur, Livskvalitet og Helse (MDG sitt lokale tillegg)

MDG sier

• Tilrettelegge for friluftsliv og naturglede, blant annet ved å videreføre midler til sikring av friområder og øke antallet felles griller og bålplasser. Stranda for alle!

Vi sier

• Friluftsliv leves også i parker og nærområder. Spesielt for den eldre garde. På lund Torv skyggelegges og nedbygges mulighetene for friluftsliv

Dyr og planter  (MDG sitt lokale tillegg)

MDG sier

• Jobbe for mere mangfold, blomsterenger og «rot» på kommunens arealer. Det er spesielt viktig at Parkvesenet tar vare på insektvennlige planter som seljetrær (mat for biene tidlig på våren) og brennesle (mat for sommerfugllarver).
• Fortett med vett: Vi forsvarer grønne lunger, gamle hager, og villnis med fuglesang, humlesurr og kråketing.

Vi sier

• Naturmangfoldet i Vabua er grundig dokumentert gjennom flere innlegg i FVN og ikke minst med en grundig oppdatert konsekvensutredning ført i pennen av Agder Museum Reguleringsplanene forutsetter også ekspropriasjon av deler av en gammel eplehage – til fordel for en vei(!)

Elevineparken – smak på den

Studenter skulle tilfører området liv og røre, dynamikk og synlighet. Men den positive innstillingen til studenthybler på Lund Torv har forvitret.

Skyggelegger akebakken i Vabua vinterstid

Studentsamskipnaden i Agder (SiA) ønsker å bygge 300 studentboliger i Elevineparken og krever full utnyttelse av området. De stiller seg skeptisk til bruk av tre i bygningene. De signaliserer en ekskluderende tilnærming til byen og nabolaget med å kreve vesentlige deler av torvarealet forbeholdt studenter. De ønsker en satellitt av Spicheren i to etasjer. Bygningsmassen kreves så tett inntil Østerveien at det har blitt en utfordring å få plass til gateløpet gjennom Lund Torv uten å sette det gule huset på den andre siden av gaten i fare. Det er blant annet søkt om fravik på plattformbredde på bussstoppet for å lirke inn nødvendig veibredde. De ønsker gangbroer mellom bygningene – og skyggelegger hele akebakken i Vabua vinterstid. SiA er faktisk tonedøve nok til å påstå at de med dette bidrar til et godt bomiljø for naboene. De har selv aktivt bidratt til følelsen av at studentboligene er en gjøkunge som skal dumpes ned i Elevineparken..
Kommunen skriver i sitt tilsvar til innspillene som har kommet mot SiA sine planer at alt vil bli nedbygd – men at området vil bli tilført andre kvaliteter blant annet i form av en sandlekeplass(!)  En sandkasse!

Hvor er miljø og bærekraft?

Hvor forsvant tankene om miljø og bærekraft som ble solgt inn når prosessen startet? Sameksistensen og det gode bomiljø for alle beboere i området? SiA sitt forslag viser nedbygging av hele Elevineparken og ikke en flik med grønt igjen. Høye studentblokker som stenger vintersola fra å skinne inn på Vabua i vintermånedene slik at barnas aking foregår i skyggen av blokkene. Selv ikke på toppen av bakken i Vabua vil solstrålene rekke ned. Det biologiske mangfoldet forringes. De to gamle asketrærne på 220 år står i fare uten sollys vinterstid og blomsterenga får kanskje ikke nok sollys sommerstid til å klare seg. Den lave bebyggelsen opp mot Hamreheia vil få en massiv mur av studentboliger foran seg. Og så har vi denne nagende uvissheten om påvirkningen disse byggevolumene har i et område med ustabil leirgrunn, bratte bakker og vissheten om et våtere og mer brutalt vær i fremtiden.

Dårlig sak for Studentsamskipnaden

For SiA er dette blitt en dårlig sak. Det er gode alternativer både i nærheten av universitetet og ved Roligheten til flere studentboliger. SiA gjør studentene en bjørnetjeneste når de er med å presser fram en utbygging som lukker igjen det viktigste grønne område i en bydel med 12 000 innbyggere. Når SiA sier at det er et dårlig alternativ med studentboliger på Roligheten fordi det er 700 meter lenger unna så bygger det opp ufortjente fordommer mot studenter som latsabber.
SiA, kommunen og politikerne må tenke gjennom det paradoksale i at studenter med direkte tilgang til store grønne områder på campus skal være premisset for å bygge ned den betydelig mindre grønne

Elevineparken for resten av byens innbyggere.

Vabua, Lund torv og Elevineparken er et gammelt, åpent kulturhistoriske område. Vabua og Elevineparken henger sammen. Uten den åpne Elevineparken mister Vabua mye av sin verdi.
Deltagelse i byens puls knytter by og universitet sammen
Argumentet om at studentboliger på Lund Torv vil binde byen tettere sammen med universitetet er et bedrag, et vikarierende argument og en brekkstang – ikke et rasjonelt argument. Det er ikke fysiske bygninger som knytter Universitetet til byen – det er aktiv deltagelse i byens puls og liv som avgjør det. En opprustet og inviterende Elevinepark vil i mye større grad bidra til å minske den opplevde fysiske avstanden mellom by og universitet enn det et trangt, goldt og fremmedgjørende betonglandskap vil gjøre.

Lokal bevissthet og stolthet over Elevineparken

Det er et stemningsskifte på gang i og rundt Lund Torv. Det var positive forventninger til at studentlivet etablerte seg på Lund Torv i form av studentboliger. Slik er det ikke lenger. Den økende bevissthet over hvor viktig det er med grønne lunger i en by har også truffet oss som er naboer til Elevineparken. Ja, det er en park. Dette er noe vi ikke så tydelig og reflekterte over da prosessen startet – men dette har blitt veldig tydelig for oss nå. Vi lærer. Vi står nå på tampen til å miste noe av uvurderlig verdi som vi aldri kan få igjen.
Kjære politikere. Se på innspillene, prat med folk, lytt – så trer dette stemningsskifte tydelig fram.

Lokaldemokratiet svikter Lund Torv

(Kronikk i Fedrelandsvennen mandag 19. august)

Ikke et eneste av innspillene fra beboere og velforeninger er hørt i planen Kristiansand kommune har lagt fram for Lund torv. Det er som om det ikke eksisterer folk i området som fortjener å bli lyttet til. Her er historien:

Reguleringsplan for Lund Torv er en stor og komplisert plan. Mange beboere og huseiere blir berørt. Attraktive grøntområder som Vabua og Elevinetomta er i spill. Naturmangfoldet med mange gamle historiske trær er under press. Det åpne og luftige området lukkes. I prosesser som dette er det mange som skal høres. For å sikre medvirkning er dette spesielt regulert inn i §5-1 i Plan- og bygningsloven. Kristiansand Kommune har da også tilrettelagt for medvirkning – blant annet med idedugnad, åpne møter og tydelige oppfordringer om å komme med innspill til reguleringsplanen innen fristen. Det har vært mange oppslag i Fædrelandsvennen og mange leserinnlegg. Politikerne har fått en jevn strøm av henvendelser fra ulike interessenter frem mot møtet i By- og miljøutvalget der versjon 1 av reguleringsplanen skulle vedtas. Det kom mange innspill til høringen fra beboere, velforeninger og ulike organisasjoner i området, som alle berører bekymringen for bygningsvolum/høyde, trafikksikkerhet, trafikkstøy, sol/skyggeforhold osv. I tillegg gikk store deler av befolkningen i området sammen om et felles innspill. Følelsen av å ha gjort hjemmeleksa – vært tidlig på banen og jobbet mot de riktige kanalen var derfor stor og berettiget blant oss som bor her.

I forkant av møtet i By- og miljøutvalget var det derfor en viss optimisme i området for at politikerne ville lytte til innspillene vi hadde kommet med. I etterkant er det uvirkelig å lese referatet fra møtet. Ikke et – ikke et eneste et - av innspillene som har kommet fra beboere og velforeninger er hørt. Det er som om det ikke har eksistert noen høringsrunde i det hele tatt. Som om det ikke eksisterer folk i området som fortjener å bli lyttet til. Som om vi er litt dumme. Litt masete.

Hele prosessen er i ferd med å bli et skoleeksempel på et demokratisk underskudd i arbeidet med en reguleringsplan. Det er dette potensielle demokratiske underskuddet som § 5-1 i Plan- og bygningsloven er ment å demme opp for. Først og fremst begrunnet ved at planmyndigheter er forpliktet til å sikre medvirkning. Normalen er at medvirkning er vanskeligere i privat drevne reguleringsprosesser – enn offentlige styrte reguleringer. Men i denne saken er det brorparten av politikerne – de som er ment å representere oss – som aktivt hindrer medvirkning ved totalt å ignorere de innspillene som er kommet. Det er nesten ikke til å tro.

By- og miljøutvalget forankret sine vedtak i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Det står mye i retningslinjene som kan begrunne en massiv utbygging av Lund Torv. Men det påpekes også at hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt – og at man skal ivareta naturmangfold, kulturhistoriaske verdier og estetiske kvaliteter.

Hvordan er vi havnet her i denne avgrunnen mellom utbyggerinteresser og alle andre interesser i området: Prosessen snublet i starten. Som kommunen selv skriver: "Planarbeidet er gjort som et samarbeid med blant annet Statens vegvesen, Vest-Agder fylkeskommune og grunneierne i området som meldte sin interesse for deltagelse i planprosessen." Alle grunneiere med planer om å fortsette å bo på eiendommen sin – og som har interesser for området – er ikke invitert i prosessen. Vi fikk lov til å komme med våre tanker for området på idedugnad i juni 2017. Så ble alt puttet i en kommunal skuff før teknokratene overtok. Resultatet har blitt planer der mange av husene våre er foreslått revet. Der hensynsløs bygningsmasse nærmest slippes ned uten blikk for de eksisterende omgivelser. Der Vabua blir endret. Ikke for å gjøre den mer attraktiv og funksjonell for barn og unge– men pga. den enorme bygningsmassen som planlegges opp langs Østerveien. Der leilighetsbygg planlegges uten noen klar ide om hvor tilhørende biler skal plasseres. Der Vabua Utvikling har fått grønt lys for å redusere uteareal per leilighet fra 25 til 15 kvm samt aksept for at balkonger skal kunne krage ut over gateplan. Alt er som tatt ut av en lærebok i byplanlegging – på hvordan det ikke skal gjøres – på hva slags mekanismer som trer i kraft når symbiosen av utbyggere, planleggere og politikere får satt seg – assistert av konsulenter som vet hvilke knapper som skal trykkes.

Dette er en plan som massivt høvler ned egenarten i området. Som ikke har satt seg inn i stedet og identiteten. Som hviler på den falske forutsetningen at det er miljøvennlig å plassere hundrevis av mennesker midt i et stort veikryss og et kollektiv-knutepunkt. Som oppleves som en knyttneve i magen på oss som bor her. Og som dessverre etterlater et inntrykk av politikere som ikke er seg sitt demokratiske ansvar bevisst.

Vidar Strisland
Beboer - Lund Torv

Fra Kommuneplanen 2011 til 2022: Fortettingsprosjekter skal ha god terrengtilpasning, og uheldige silhuettvirkninger skal unngås. Boligene skal ha gode uteoppholdsarealer og solforhold. • Hensynet til berørte naboeiendommer, endringer i eksisterende boligers bokvalitet, sol-, innsyns- og utsiktsforhold skal tillegges vek

NB! Dette er et bilde som jeg har rotet i sammen selv.  Det blir ikke sånn, bare nesten sånn dersom vi som bor her sitter stille og ser på