Vi bor jo der vi bor – så kanskje halve Kristiansands allerede vet det. Vi bygger nytt gjerde mot Torridalsveien og Østerveien. Det går seint, men det går fremover. Litt lenger for hver dag. Noen dager skjer det nesten ingenting. Noen dager litt mer enn ingenting. Hver dag drilles det litt. Jo da. Ingen spiker – kun skruer. T20, T25 og T30 – rustfritt outdoor-stuff – for de som har greie på slikt. Kvalitet i alle ledd. Men i dag – fredag 16 oktober 2020 – mellom klokka 16:30 og 16:35 skjedde imidlertid det utenkelige. Teppet ble dratt vekk under meg. Noe jeg har tenkt kanskje kunne skje – vi bor jo der vi bor - men så tenkt at det ikke er mulig likevel. Kanskje ikke turt tenke på det. Noe som fikk meg til å stirre motløst inn i en avgrunn av sort suppe – som fikk arbeidslysten til å krakelere som en Ming-vase i en maling-blandemaskin på Jernia.
Noen tok drillen min!
Mitt på ettermiddagen – mens sola skinte – og hele området er fullt av folk på vei hjem eller på vei til byen. Så tok de drillen – bare rasket den med seg - i farta. Makan. Drillen var i full jobb. Den hvilte bare litt mens jeg hentet meg et par planker og fylte opp lommene med flere skruer. Til deg som tok den. Det finnes ingen unnskyldning. Ingen oppreisning vil kompensere nok. Ingen tilgivelse vil bli levert. Angrer du og kommer tilbake med den – så skal jeg lukke opp døra – kikke surt på deg– spytte på skoa dine og rive til meg drillen og slenge døra i fjeset på deg. Håper nesetippen din blir flat.
Hallooo – det er jo bare en drill. Nei, det er det %&/¤# meg ikke. Det en 18 volts børsteløs Makita med 18 volts batteri 5 AH
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar