
Det er sannsynligvis den beste lammesteika jeg har spist noensinne. Vi var 10 stk til bords. Jeg forsynte meg tre ganger. Den siste gangen skulle jeg latt være. Hva vil de tro? Her møter jeg min nevø Vidar og min niese Anita for første gang. Og så spiser jeg som selveste storelgen. Man synker litt sammen i det man sender et blikk rundt på de ni andre tallerkenene og oppdager at alle er ferdig med å spise, mens jeg nettopp har startet på en ny full en. Håper at jeg ikke rapte. Den tvilen er jeg nødt til å bære med meg. Husker ikke. Jeg var nok litt nervøs.
Å hilse på så mye ny familie på en gang er ganske spesielt. Jeg og min søster har snakket mye om dem. Og så kom kakene!! Inger hadde bakt fire store deilige kaker. Eller var det fem? I alle fall var den en stor gjeng med kransekakestenger i tillegg. Det blir kanskje seks slager. Og så mye kaffe som jeg klarte å svelge unna. Eier ikke skam i livet.
Dette var en viktig kveld for Gunn Marit og meg. Det var en viktig kveld for Arvid, Inger, Vidar, Anita og alle de andre. Takk så langt. Gleder meg til fortsettelsen. Dette er en berikelse!!!
Ulikehetene mellom min nevø Vidar og min bror Arvid er ikke påfallende for å si det slik