04 juli 2010

OM å luske på et nyrikt par i Xian


Hendig kjøretøy for å transportere designhandleposer gjennom bymuren i Xian

Fra tid til annen kan det være hensiktsmessig med en tur på egen hånd. Da får man gjerne sett noe man kanskje ikke hadde sett dersom man hadde vært flere på tur.
Det kommer et usedvanlig hårstilig ungt par hånd i hånd like utenfor den lokale Louise Vitton-sjappa. Det er ikke så store. Hun 1.45 og han 1.60 – kanskje. Tilsammen veier de sikkert ikke mer enn 80 kg. Hun er nesten like høy som ham, men de skyldes de tårnhøye stilettene hun turnerer med suveren selvfølgelighet. Vet ikke hva de hadde på seg. Det var nok så mye, men det var sikkert dyrt. På hjemmevant maner sklir dette lille paret inn i veskebutikken. Jeg blir skrekkelig nysgjerrig og betemmer meg for å vente til de kommer de ut igjen. Jeg trenger ikke vente så lenge. Noen minutter etter kommer de ut med en bitte liten handlepose, tar til venstre og beveger seg mot gjengen av SUV'er som er parkert langt inne på fortauet. De sikter seg inn på den største. En Porsche Cheyenne med 4 rektangulære potter – åpenbart toppmodellen, Sekunder etter dundrer de avgårde. I ettertid jeg jeg mange ganger lurt på hvordan den lille flisa med alt for mye hårgele rakk ned til pedalene.

25 juni 2010

Den kinesiske mur sett fra Mutianyu

Hele gjengen minus fotograf

Den lille havfrue i København er et av Danmarks mest kjente severdigheter. Jeg har sett den og sitter kanskje igjen med en «var det alt?»-følelse. Når du står alene på kaia ved langelinie og glor på den lille havfrue i månedskifte september - oktober er det ikke akkurat historiens stormer som velter inn over deg. Du ergrer deg mer over at allværsjakka ikke er så vindtett som du trodde da du kjøpte den. Har sett den to ganger, og i mitt hodet er den omtrent 30 cm høy.

På skalaene som betegner spektakulære og ikke fullt så spektakulære turistattraksjoner befinner den kinesiske muren seg på den andre siden. Når du besøker den kinesiske muren så vet du at du ser bare en bitte liten bit av den. Likevel sitter tilstanden i deg. Tilstanden av å gå på et byggverk som strekker seg over 6000 km i snirklete konstellasjoner over langstrakte fjellformasjoner. Når du går på en stentrapp der alle trappetrinnene er helt avrundet av millioner av føtter som har gått opp og ned akkurat den trappa, og du vet at det er titusenvis av slike trapper i alla murens krinker og kroker – da skjønner du at muren er en stor episk fortelling.

18 juni 2010

På den Røde Lanterne i Bejing

Å bo bra er fint når man er 18 stk og tre generasjoner på tur. Å bo bra kan man alltids få til bare man betaler nok. Å bo riktig handler litt om å undersøke på de riktige stedene på forhånd, samt en liten porsjon flaks. I Beijing bodde vi på et slikt sted. Den Røde Lanterne er et typisk back-packer-sted. Det ligger midt i en hutong. På gaten utenfor ligger det frisører, spisesteder og musikkforretninger på rekke og rad. Inne i området til Den Røde Lanterne er det fredelig og avslappende. Vi trenger ikke ha noen utflukter til hutonger når vi er i Beijing. Vi bor der jo. Vi kan synke ned i en stol å bli sittende der i timesvis uten å føle at man går glipp av noe. Lyden fra gata der det sitter folk og prøvestiller instrumenter, billig TsingPiao og en hund som tusler rundt og driter mellom føttene våre. Tre gode bidrag til en perfekt dag i Kina.


Reidar og Sevrin. Ikke fullt så desorienterte. De er mer vant med å være oppe om natta.

Geir, Kirsti og Mary-Ann. Lettøl på kinesisk. 5 kroner for en murer.

Det virker som om Ann-Elise og Anne-Marie også synes det var greitt å komme fram

17 juni 2010

Vi har vært i Kina i sommer

Hans Jørgen (76), Anne Marie (69), Vidar (51), Geir (49), Ann Elise (44), Kirsti (43), Mary-Ann (42), Bjarne (41), Reidar (21), Rebecca (20), Tønnes (18), Sevrin (17), Vilfrid (14), Lyder (11), Tomine (10), Reinert (10), Aslaug (3) og Ola (2). har vært i Kina i sommer.

Pizza må vi ha på vej til Kina i Vejle

Etter å ha brukt opp endel feriedager på å være hjemme pga. streik i barnehagen ble selve turen til Kina nesten vekk den også pga vekterstreik på Kjevik. ( http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/article770433.ece ) Men vi kom oss nå avgårde, så vidt det var ( http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/article770789.ece ) I en liten periode på forsommeren var mit sosialdemokratiske sinnelag under sterkt press, men det ordnet seg til slutt. Personlig oppmøte er tingen. Torsdag 17 juni troppet jeg opp hos Røros Flyservice på Kjevik og ville gjerne ha booket om 17 flybilletter til Kina. Damen bak skranken hadde en slitsom dag på jobb, men hun gikk ut i sola, tok 5-6 saftige magadrag av sin Kent og gikk tilbake til skranken og som ved et under leverte hun oss fire avanserte schedules som sendte oss på kryss og tvers rundt i Europa, før vi til slutt havnet i samme kø på Shiphol. Som hun sa: Det går alltid et fly.

So...off we went

(jeg har tenkt å skrive litt mer om turen etterhvert, men vi får se hva det blir til.......)

31 januar 2008

Takk for meg

Så sier jeg takk for meg på Gard. Det har vært en kjempefin arbeidsplass. Jeg har tjent godt med penger, spist godt, hatt interessante arbeidsoppgaver og hatt det himla gøy på sommerfestene. Selvsagt er det vemodig å slutte, men det er nå likevel et valg jeg er godt fornøyd med – og som jeg er helt overbevist om var det riktige av meg å gjøre. Kommer mest til å savne kolleger - både de nære kollegene i IT-avdelingen og alle de andre gode kollegene rundt forbi i organisasjonen. Det har vært stor stas å ha blitt kjent med folk på Gard.


STRVID anno 2002
Og så må jeg jo si at jeg gleder meg til å begynne i ny jobb i Skatteetaten. Jeg vet at det ligger utfordrende arbeidsoppgaver og venter på meg der. På min nye arbeidsplass får jeg også en kollega fra Konsmo. Det har jeg ikke hatt siden jeg laget dreneringsrør i 50-metersruller på Sørlandsplast i Vigmostad sommeren 1981. Så får jeg heller leve med at - de utfordringene for Aksjonær registeret som den nye skattereformen innebærer - kanskje ikke er en kioskvelter som samtaletema i selskapslivet – i alle fall ikke i de selskapene jeg havner i.

LYKKE TIL ALLE SAMMEN – og ta godt vare på mine gamle IT-kolleger. I krinkene og krokene i IT-avdelingen er det hauget opp enorme mengder kompetanse av både faglig og teknisk karakter. RESPECT!!!

Sider