Ikke nei, men ja til stenging av Lundsbroa

Et smått absurd øyeblikk der man kunne stå mitt på Lund Torv en lørdag formiddag,.....

Dag Torbjørnsen mener i leserinnlegg 24 okt at stenging av Lundsbroa er helt useriøst. Tja....

Et fremtidsrettet forsøksprosjekt er på gang for å stenge Lundsbroa for privat biltrafikk i en måned. Konsekvensen kan være at mange tvinges over på kollektivtrafikk eller som gående / syklende. For flesteparten av oss er dette en høyst nødvendig trafikal adferdsendring for at ikke byen og nærliggende områder skal kveles av privatbiler.

For et par år siden var ikke bare Lundsbroa stengt. Hele Lund Torv var stengt i ukevis pga av vedlikehold av rørsystemet. Det gikk forbausende bra. Både Oddernesbroa, Festningsgata og Vestre Strandgata klarte å ta unna det som ble av mer trafikk den gangen.

I dag er trafikkmengden så stor at busser stanger i den samme køen som privatbiler gjør. Trafikkmengden er udiskutabelt økende gjennom et kryss som for lenge siden har nådd sitt metningspunkt. Nye leiligheter etableres både på Tangen og på Kjøita. Om noen år kommer den storstilte utbyggingen på Bjørndalssletta. I tillegg planlegges det ny utbygging og urbanisering av Lund Torv. Med dette som bakteppe er det ytterst relevant å gjennomføre dette prøveprosjektet for så å måle effekten av det.

Jeg gleder meg ikke til jul i år

Hold på hatten: Her kommer det store mengder mer eller mindre adekvat info om et bitte-bitte-bitte lite hjørnet av norsk populærmusikks historie.

I 20 år – minst – har jeg lett etter denne julesangen: «Jeg gleder meg ikke til jul i år.» En feiende flott 60-talls poplåt – friskt fremført av Sonja Bjønness med en beat-stil som vil tiltale alle tilhengere av dagens pop-rytmer – som en musikkanmelder skrev dengang i 1964.

Ikke har den vært å finne på streaming-tjenester. Ingen har tatt seg bryet med å legge den ut på Youtube. Men i år dukket den opp, gitt. Som nyutgitt singel i 300 eksemplarer. Jeg har skaffet meg eksemplar nr 208.

Teksten er skrevet av psykologistudenten Bodil Syvertsen. Hun var datter av daværende kirke og undervisningsminister Helge Sivertsen – som forøvrig var ansvarlig for opprettelsen av Norsk Kulturråd i sin tid. Bodil Syvertsen flyttet senere til California der hun arbeidet som psykolog og spesialist innen autisme. Hun ble blant annet brukt som fag-konsulent under innspillingen av filmen «Rainman»

Bodil Syversten skrev teksten i hui og hast som et svar på en pophit- konkurranse «Tekst Grand Prix» i «Det Nye». Sangen ble en av de fire vinnerne. Torvinn Midlie skrev melodien på en snau ettermiddag. Låta ble spilt inn med med Rolf Wesenlund som innspillingsleder. Kjell Karlsens orkester med både Robert Normann og Frode Thingnæs backet Sonja Bjønnes i studio – på natta og på direkten etter spillejobb på et julebord. Sangen ble imidlertid ingen hit. Den solgte i ca 150 eksemplarer – og har siden være mer eller mindre glemt. Kun spilt av og til på NRK frem til en stund ut på 2000 – tallet – da også NRK slutte å spille den pga. en lapp som stod på platecoveret i NRK sitt musikkarkiv.

Men nå er den her. De som vil høre denne finne den ikke på internett. Ikke noe sted. Dere må rett og slett komme på besøk for en kopp kaffe og en avspilling av tidenes beste norske vinyl-jule-sang på 45 RPM. PS: Tomt for småkaker.....

Teksten er her

Poenget med parkeringingshus under torvet

På Sørlandet er vi velsignet med et kjøpesenter av helt absurde dimensjoner. Etasje på etasje med parkeringsplasser. Store parkeringsplasser foran enhver lagerbygning som huser en eller annen form for butikk. Et virvar av usammenhengende arkitektur og tilrettelagte veier i alle retninger - gearet inn mot et eneste formål: Shopping i bil. Massivt utrivelig i alle betydninger av ordet. Da blir det for snevert - som Rune Reinertsen skriver – å kalle Sørlandssenteret en suksesshistorie. Hva hadde Mandal, Lillesand, Grimstad, Vennesla, Birkeland, Søgne og ikke minst Kvadraturen vært dersom Sørlandssenteret ikke hadde eksistert? Sørlandssenteret er et monster som suger kraft ut av alle de naturlige små sentrene vi ellers ville hatt. Det er mulig den totale mengden handel på Sørlandet hadde vært noe mindre – men vi hadde nok ikke vært bukseløse av den grunn.

Nå er et nytt kapittel i historien om Sørlandssenteret i ferd med å skrives. Angsten for Sørlandssenterets kraft har fått både en investorgruppe i byen samt store deler av byens politikere til å trekke ned rullegardinene. Angivelig fordi man i 2015 må ha bilen sin på butikkens dørstokk for i det hele tatt få noe handel. Et parkeringshus i sentrum er å trekke kjøpesenterets metodikk og eksistensberettigelse direkte inn i kjernen av byen. Det tragiske er at utviklingen på Sørlandssenteret legger premisser for hvordan vi får det i bykjernen. Det latterlige er at dette er vedtatt, til tross for at det allerede er grundig dokumentert at det er nok parkeringsplasser i byen. Det paradoksale er at i det lange løp er det bysentra som er fremtiden – ikke kjøpesentrene utenfor bykjernene. Kjøpesentrene, slik vi kjenner dem, vil i mye større grad bli truffet av de nye handlemønstrene som spesielt utvikler seg på nettet. Sørlandssenteret slik det fremstår i dag er ikke bærekraftig. Det er for voluminøst. Det er for kostbart. Det mangler befolkningsgrunnlag. Unnskyld - Rune Reinersen, men ser man på Sørlandssenteret med briller som gir litt flere nyanser så er Sørlandssenteret en fiasko.

Derfor. Spar oss for dette. Dette er ikke noe befolkningen i Kristiansand har bedt om. Sørlandssenteret i sin nåværende groteske form var det heller ingen som ba om. Vær litt demokratiske. Det var ikke parkeringshus i sentrum flertallet i bystyret gikk til valg på, men det er det de vil bli husket for. Og jeg har ikke engang nevnt kostnadene, miljøpåvirkningen, anleggsområdet, usikkerheten, biltettheten ....

Elefanten i rommet

I Finansavisens leder 22 april skriver Trygve Hegnar følgende om flyktningekatastrofen i Middelhavet. «Fra vårt ståsted burde de største ressursene settes inn på å hindre skip fra å forlate landene i Nord-Afrika». I dette ligger implisitt at de må tilbake til det helvete de desperat har flyktet fra. På side 42 i samme avis anbefaler analysesjef Frederik Lunde i Carnegie Kapitalforvaltning kjøp av aksjer i Kongsberg Gruppen. Kongsberg Gruppen var selvsagt til stede på våpenmessen i Dubai tidligere i år. Man må være synlig i de mest interessante markedene som det heter. Helvete er i Syria, Jemen, Somalia, Irak, Libya. Frederik Lunde er en av døråpnerne til dette helvete. Helvete er ikke bare blod, støv og en død gutt med rød topplue plukket opp fra en forlist båt utenfor Rhodos. Helvete er like mye en velstelt mann bak en skinnende pult i et glossy kontorlokalet på Aker Brygge som tilfreds sier seg ferdig med dagens finansielle analyse.

Samme konflikt - to verden

Natttrailere

Jeg hutret meg ut til bilen.  Det er mørkt ute.  Sola har snudd, men 3. januar merker jeg ikke noe spesielt til det.  På vei ut til bilen puttet jeg i meg en peppernøtt og en sandkake med makronefyll. "Dårlig start på et nytt år", tenker jeg – lettere irritert på meg selv der jeg igjen kjenner den oppblåste julemagen presser seg mot bukselinningen.  Bilen føles fuktig med en eim av gamle bilmatter dynket i våt sand. Det henger tung dis over en mørk verden.  Jeg fryser. Starter bilen. Det er noe galt med klimaanlegget – sitter og kjenner litt på diesellukta før jeg svinger ut i gata og begir meg på vei mot jobb. Etter hvert som bilen blir varm og i alle fall den innbilte fuktigheten svinner hen føler jeg meg mer tilpass – omslynget av den tette varmen i den beskyttende hula som bilkupeen er. Kan kun kjøre og høre på radio. Elsker det. 30 minutter – så er jeg framme.

Det er tidlig på morgenen så jeg svinger uforstyrret ut på E18. Ser lyset fra en trailer komme ut av tunnellen på den andre siden av broen.  Slapper av og akselerer behagelig opp til 105 km/t og låser den fast på cruisekontrollen.   Vindusviskerne slår taktfast frem og tilbake.  Viskeren på bakruta går – i en annen takt. Må øke styrken på radioen for å overdøve hjulstøyen fra piggdekk mot våt asfalt. Det kommer et blink i speilet – tror jeg. Kikker i bakspeilet og ser at traileren kommer litt nærmere. "Himmel" - tenker jeg  - lettere irritert – "over stadig mer aggressiv kjøring fra trailersjåførene". Et nytt blink – litt nærmere nå. "Hvorfor blinker han?" Traileren kommer nærmere. Enda et blink. Kjenner et lite ubehag. Tar to tre knepp på cruisekontrollen – 110 - 115. Et nytt blink. Litt nærmere. Ubehaget murrer tiltagende.  Klarer ikke å konsentrere meg om hva de snakker om på radioen. Skjeler opp til speilet hele tiden. Traileren nærmer seg. «er det noe galt med bilen?». Stort flash. Avtrykket av traileren som glir ut av regndisen bak meg blir tydeligere. Enda et flash. Frontlysene og rekka med lyskastere over førerhuset flommer opp i en hvit vegg av lys. Det prikker i nakken. "Hva i helvete er det han holder på med?".  Knepper opp cruisekontrollen til 125. Nytt blink.   Traileren kommer enda nærmere. Kjenner at jeg blir svett i hendene. Øker farten . Bruker ikke cruisekontrollen mer. Skjeler til speilet. 140 – 150 km/t. Traileren er rett bak meg. Isner. Er svett på hendene. Vrenger bilen inn i en nødstopplomme. Traileren dundrer forbi i en kakafoni av vannsprøyt – ulende lydhorn og fullt flomlys.

Synket utmattet tilbake i førersetet. Hjertet slår i en ubehagelig tydelig oppjaget rytme.  Veien er tom. Ingen biler i noen retninger. Må ta mot til meg før jeg igjen bestemmer meg for å svinge ut igjen fra nødstopplomma. Akselererer det bilen er god for. Åpne pupiller stirrende i bakspeilet. Rynker øjebrynene.......ser et stort hvitt lys komme ut av tunnellen 500 meter bak meg. Isner. Merker hælen støter mot gulvet i det jeg tråkker pedalen i bunn. Det store hvite lyse er bredere nå.  Herregud. Det er to trailerer ved siden av hverandre. Taktfaste støt fra to lydhorn som enorme tåkelurer i fri flukt der de glir nådeløst nærmere og nærmere mot bakruta. Blendes av refleksen fra speilet........arghhhh!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Dette er slu........

Våkner av at bilen bremser ned for avkjøring til Grimstad. Sitter i passasjersetet til Ken Are. Kikker lidt beskjemmet på ham. Smiler skjevt. "Jeg sovnet vist....."