Ekspropriasjon av familieeiendom på Lund torv

Av Mary-Ann Hjemdahl, Østerveien 19.

Dagny i Lund Kristelige Mopedklubb på kaffebesøk hos sin veninde Mary-Ann i den gamle eplehagen.

Den gamle familieeiendommen vår står i fare for å bli ekspropriert. Vi blir fratatt eiendom midt på Lund torv/Rundingen som en følge av kommunens regulering av området. Det skal bygges vei til nye blokker på naboeiendommene og trafikken skal gå over eiendommen vår. 

I over tre år har vi levd med trusselen om at eiendommen vår skal ødelegges. Kommunen vil ekspropriere midt-delen av eiendommen. De vil anlegge vei til naboeiendommene. Huset vårt vil være på den ene siden av veien, og det som er igjen av den gamle eplehagen, vil ligge på den andre siden.

På alle bilder kommunen presenterer av det nye Lund torv/Rundingen, er huset vårt erstattet av blokk, og i den gamle eplehagen vår ligger en enebolig.

Hvorfor vil kommunen ekspropriere eiendommen vår? 
Vi skjønner enda ikke hvordan kommunen og Vegvesenet kan foreslå denne trafikkfarlige og dårlige trafikkfaglige løsningen. Vi har flere ganger bedt om forklaring og dokumentasjon. Det vi har fått av informasjon så langt, tyder på slett og tilfeldig arbeid. Det er svært kritikkverdig at kommuneadministrasjonen kan overkjøre familien vår på denne måten.

Vi har også bedt om tegninger, skisser av veien over eiendommen vår. Det er så mye vi lurer på. Vi lurer for eksempel på hvor mye areal som blir ekspropriert? Hvor mange av epletrærne våre må hugges ned? Hvor mange av de historiske trærne i Torridalsveien må hugges ned? Hva med det store lønnetreet som står på hjørnet av Østerveien og Torridalsveien? Skal alle gjerdene, hekkene og beplantningen mot Torridalsveien fjernes? Hva vil dette føre til av økt støy og luftforurensning for oss som bor her?

Blir kommunens løsning at vi bor midt i en rundkjøring omringet av veier? Ja, vil det i det hele tatt være mulig for en barnefamilie å bo her?

Eiendomsrett er en grunnleggende rett 
Eiendomsrett er en grunnleggende rett i Norge. Grunneiere har rett til å eie, styre og kontrollere eiendommen sin. Og det er her Kristiansand kommune svikter oss.

Det å bli utsatt for kommuneadministrasjonens tunge hånd i denne saken, gir oss en følelse av å være fratatt grunnleggende rettigheter. Når familiehjemmet trues, når vi selv er fratatt muligheten til å styre og kontrollere, og kanskje eie, opplever vi en grunnleggende usikkerhet.

Er det mulig å fortsette å bo i Østerveien 19? Blir vi presset så hardt at vi må bøye av og selge? Og er det slik en kommuneadministrasjon skal behandle innbyggerne sine?

Vi er ikke utbyggere. Vi er en liten familie som bor på den gamle familieeiendommen og som ønsker å fortsette å bo her. Vi har ingen skjult agenda.

(fortsetter under bildet)

Villtulipaner i den 100 år gamle eplehagen.

Gammelt hus og hage 
Huset ble bygd av postmesteren i Odddernes kommune og stod ferdig i 1917. Postmesteren bodde selv i huset og hadde postkontoret i første etasje. I 1939 ble huset kjøpt av mine besteforeldre, Mary og Tønnes Johan Hjemdahl. De flyttet inn sammen med sine to barn, Liv Wenche og Hans Jørgen. Tønnes hadde produksjonslokaler i kjelleren og åpnet etter hvert butikk i 1. etasje. Min far, Hans Jørgen, overtok både bedriften og huset, og i dag er det jeg som bor her med mann og barn.

Den gamle eplehagen var allerede etablert da min far flyttet inn. Han fortalte ofte om den første eplehøsten i 1940 som hadde vært helt eventyrlig. Fra oldefar som drev grisefarm helt ytterst i Kuholmen, hadde det nemlig kommet flere kjerrelass med grisemøkk. Det ble så mye grisemøkk i hagen at min far måtte vasse og møkka gikk over støvleskaftet hans. Men for noen store epler det ble den høsten! avsluttet han alltid med.

(fortsetter under bildet)

Posthuset i Østerveien 19 på 1920-tallet. Postmesteren med familie bodde i huset.

Å bety noe for lokalmiljøet 
Vi tror at gamle hus, miljøer og grøntareal har betydning for byen. Vi er opptatt av å gjøre Lund torv til et godt sted å bo og har hatt flere nærmiljøarrangementer i hagen vår, bl.a. «Åpen hage» hvor vi har invitert alle til sveler, kaffe og epleplukk. Øvingslokalet i kjelleren har gjennom årene huset flere lokale band. Kjeller og hage brukes til sosiale arrangementer med kjellerkonserter, bursdager, feiringer og samlinger. Og til neste sommer skal hele hagen pyntes til stor bryllupsfeiring når min flotte niese skal feire giftemål.

Flere helger i året står vi utenfor huset og selger sveler, saft og kaffe til diverse idrettslag og ideelle organisasjoner.

Vi prøver også på ulike stunt, som da vi i 2014 involverte forbipasserende til å stemme på hvilken farge huset skulle males i, http://strisland.blogspot.com/2014/04/det-ble-gult.html.

(fortsetter under bildet)

Forbipasserende ble bedt om å hjelpe oss med hvilken farge Østerveien 19 skulle males i. 

Utvikling av Lund torv/ Rundingen

Det er trist hvis en by som Kristiansand ikke gir rom for beboere som ønsker å bevare og beholde gamle hus og eplehager. At vi som bor i området ikke har større innflytelse på utviklingen og at utbyggere, inkludert kommunen selv, overkjører og endrer områdets karakter. Jeg tror at om noen år vil vi se tilbake på reguleringen av Lund torv og undre oss over at gamle hus, hager og grøntareal forsvant i så stort tempo.

Lokaldemokratiet svikter Lund Torv

(Kronikk i Fedrelandsvennen mandag 19. august)

Ikke et eneste av innspillene fra beboere og velforeninger er hørt i planen Kristiansand kommune har lagt fram for Lund torv. Det er som om det ikke eksisterer folk i området som fortjener å bli lyttet til. Her er historien:

Reguleringsplan for Lund Torv er en stor og komplisert plan. Mange beboere og huseiere blir berørt. Attraktive grøntområder som Vabua og Elevinetomta er i spill. Naturmangfoldet med mange gamle historiske trær er under press. Det åpne og luftige området lukkes. I prosesser som dette er det mange som skal høres. For å sikre medvirkning er dette spesielt regulert inn i §5-1 i Plan- og bygningsloven. Kristiansand Kommune har da også tilrettelagt for medvirkning – blant annet med idedugnad, åpne møter og tydelige oppfordringer om å komme med innspill til reguleringsplanen innen fristen. Det har vært mange oppslag i Fædrelandsvennen og mange leserinnlegg. Politikerne har fått en jevn strøm av henvendelser fra ulike interessenter frem mot møtet i By- og miljøutvalget der versjon 1 av reguleringsplanen skulle vedtas. Det kom mange innspill til høringen fra beboere, velforeninger og ulike organisasjoner i området, som alle berører bekymringen for bygningsvolum/høyde, trafikksikkerhet, trafikkstøy, sol/skyggeforhold osv. I tillegg gikk store deler av befolkningen i området sammen om et felles innspill. Følelsen av å ha gjort hjemmeleksa – vært tidlig på banen og jobbet mot de riktige kanalen var derfor stor og berettiget blant oss som bor her.

I forkant av møtet i By- og miljøutvalget var det derfor en viss optimisme i området for at politikerne ville lytte til innspillene vi hadde kommet med. I etterkant er det uvirkelig å lese referatet fra møtet. Ikke et – ikke et eneste et - av innspillene som har kommet fra beboere og velforeninger er hørt. Det er som om det ikke har eksistert noen høringsrunde i det hele tatt. Som om det ikke eksisterer folk i området som fortjener å bli lyttet til. Som om vi er litt dumme. Litt masete.

Hele prosessen er i ferd med å bli et skoleeksempel på et demokratisk underskudd i arbeidet med en reguleringsplan. Det er dette potensielle demokratiske underskuddet som § 5-1 i Plan- og bygningsloven er ment å demme opp for. Først og fremst begrunnet ved at planmyndigheter er forpliktet til å sikre medvirkning. Normalen er at medvirkning er vanskeligere i privat drevne reguleringsprosesser – enn offentlige styrte reguleringer. Men i denne saken er det brorparten av politikerne – de som er ment å representere oss – som aktivt hindrer medvirkning ved totalt å ignorere de innspillene som er kommet. Det er nesten ikke til å tro.

By- og miljøutvalget forankret sine vedtak i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Det står mye i retningslinjene som kan begrunne en massiv utbygging av Lund Torv. Men det påpekes også at hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt – og at man skal ivareta naturmangfold, kulturhistoriaske verdier og estetiske kvaliteter.

Hvordan er vi havnet her i denne avgrunnen mellom utbyggerinteresser og alle andre interesser i området: Prosessen snublet i starten. Som kommunen selv skriver: "Planarbeidet er gjort som et samarbeid med blant annet Statens vegvesen, Vest-Agder fylkeskommune og grunneierne i området som meldte sin interesse for deltagelse i planprosessen." Alle grunneiere med planer om å fortsette å bo på eiendommen sin – og som har interesser for området – er ikke invitert i prosessen. Vi fikk lov til å komme med våre tanker for området på idedugnad i juni 2017. Så ble alt puttet i en kommunal skuff før teknokratene overtok. Resultatet har blitt planer der mange av husene våre er foreslått revet. Der hensynsløs bygningsmasse nærmest slippes ned uten blikk for de eksisterende omgivelser. Der Vabua blir endret. Ikke for å gjøre den mer attraktiv og funksjonell for barn og unge– men pga. den enorme bygningsmassen som planlegges opp langs Østerveien. Der leilighetsbygg planlegges uten noen klar ide om hvor tilhørende biler skal plasseres. Der Vabua Utvikling har fått grønt lys for å redusere uteareal per leilighet fra 25 til 15 kvm samt aksept for at balkonger skal kunne krage ut over gateplan. Alt er som tatt ut av en lærebok i byplanlegging – på hvordan det ikke skal gjøres – på hva slags mekanismer som trer i kraft når symbiosen av utbyggere, planleggere og politikere får satt seg – assistert av konsulenter som vet hvilke knapper som skal trykkes.

Dette er en plan som massivt høvler ned egenarten i området. Som ikke har satt seg inn i stedet og identiteten. Som hviler på den falske forutsetningen at det er miljøvennlig å plassere hundrevis av mennesker midt i et stort veikryss og et kollektiv-knutepunkt. Som oppleves som en knyttneve i magen på oss som bor her. Og som dessverre etterlater et inntrykk av politikere som ikke er seg sitt demokratiske ansvar bevisst.

Vidar Strisland
Beboer - Lund Torv

Fra Kommuneplanen 2011 til 2022: Fortettingsprosjekter skal ha god terrengtilpasning, og uheldige silhuettvirkninger skal unngås. Boligene skal ha gode uteoppholdsarealer og solforhold. • Hensynet til berørte naboeiendommer, endringer i eksisterende boligers bokvalitet, sol-, innsyns- og utsiktsforhold skal tillegges vek

NB! Dette er et bilde som jeg har rotet i sammen selv.  Det blir ikke sånn, bare nesten sånn dersom vi som bor her sitter stille og ser på

Han og Jeg kommuniserer friskt ved et rundt bord

Dette er historien om Han og Jeg på avdelingsamling. Han og Jeg ble sittende ved siden av hverandre under middagen den første dagen.  Vi satt ved et stort rundt bord. Plass til 14, tror jeg.  Det var stor stemning på den andre siden av bordet - men utenfor rekkevidde. Litt mer lunkent der Han og Jeg satt og der Jeg lett desperat prøvde å fyre opp en samtale.

Historien har to moraler. Den første er at man alltid må ha langbord i stedet for runde bord ved store anledninger. Moral nr to er at dersom man holder på lenge nok, så vil man til slutt møtes over Sollihøgda.

Dialogen ble omtrent som følger.

• Jeg : Du jobber på Helsfyr, kanskje?
• Han. Ja  - stille - 
• Jeg: hvor lenge har du jobbet i Skatteetatan
• Han. Siden 1980
• Jeg. Oj det var lenge. 
• Han. Ja, det er en stund - stille - 
• Jeg: hva jobber du med da?
• Han. Siris-prosjektet - stille -  minst 4 minutter....jeg tok en tur på do for å få tiden til å gå
• Jeg (tilbake igjen): Det er slike ærender som må til...
• Han: ...stille....
• Jeg. Hva slags teknologier har du har jobbet mest med opp igjennom?
• Han: Cobol - for det meste.... stille..... 
• (på den andre siden av bordet stiger stemningen, og jeg prøver å få med meg hva de sier - men jeg er mentalt skrudd fast mellom den tomme stolen på den ene siden og fyrverkeriet på den andre siden av meg)
• Jeg: Cobol, ja. Jeg har vært borte i det jeg og. Du vet alderen....ha ha....
• Han: - stille -
• Jeg: Hva var det du startet med da i 1980?
• Han. MVA -  stille .
• Jeg: Da jobbet du kanskje sammen med Johnny. Jeg pendlet sammen med meg i mange år. Han døde plutselig. Det var veldig tragisk og han var et stort savn for mange.
• Han: Ja - stille - 
• (på tide å endre strategi. kanskje ikke så lysten på å prate jobb ....hva vet jeg....)
• Jeg: Når du jobber i Oslo så bor du kanskje i Oslo også?
• Han: Ja
• Jeg: Hvor da i Oslo?
• Han: Ulven
• Jeg. Ulven? Det har jeg aldri hørt om.  Hvor ligger det?
• Han: I nærheten av Økern - stille - 
• Jeg: Det er ikke så langt fra jobb, er det det?
• Han: Nei
• Jeg: Da kan du kanskje gå eller sykle til jobb. Det er veldig kjekt å slippe bil eller buss til jobb
• Han: Ja
• - stille -
• Jeg: Ulven, ja. Du flyttet kanskje dit da du begynte i skatteetaten
• Han: Ja - stille - 
• Jeg: Hvor kommer du fra
• Han: Gol i Hallingdal
• Jeg: Jøss. Jeg har bodd der. Jeg ble faktisk født der og er døpt i gamle Gol Kirke Men vi flyttet derfra når jeg var et halvt år. Far min jobbet på anlegg.
• Han: - stille -
• Jeg: Hmm...Gol ja. Hvordan er nå det - er det rett syd for Geilo? Jeg er ikke helt stø på geografien i Hallingdal - selv om jeg har bodd der et halvt års tid - ha ha -
• Han: - stille -
• Jeg: Eller er det Ål? Sannelig om jeg vet
• Han: Nei, det er først Hol, så Ål og så Gol.
• Jeg: aha!
• Jeg: Hvor kjører du når du skal til Gol
• Han: Over Sollihøgda
• Jeg: Sollihøgda - ja. Nettopp. Det er kø over Sollihøgda. Det sier de alltid når det er påskeutfart.
• Han. Ja - stille - 
• Jeg: Hvorfor er det der det blir kø?
• Han: Fordi trafikken fra Hallingdal og Valdres møtes på Hønefoss - og da sluses all trafikk til Oslo over Sollihøgda - stille veeeldig lenge - 
• Jeg: Skål!!! -. nå kommer desserten!!!

Funker ikke

Nye Lund Torv – utbygging og bomiljø

Reguleringsplan for Lund Torv ble i februar lagt ut til offentlig høring.  Høringsfristen var rett før påske. Alle høringsdokumentene er offentlige og ligger på kommunens hjemmeside. Det er interessant lesning.  Tonen er gjennomgående positiv til etablering av studentboliger i området. Alle med tilknytning til området utrykker tilfredshet med at trafikken i et av byens verste kryss skal strammes opp, at fotgjengere, syklister og buss skal prioriteres og at men tar tak i det slitne preget på Lund Torv.

Det har vært en spent og positiv forventning blant beboerne i området til en reguleringsplan for Lund Torv. Først og fremst fordi vi alle sammen ble invitert på idedugnad der honnørordene fløt fritt. Barnevennlig, fremtidsrettet bokvalitet, trafikksikkerhet, bærekraft, oppvekstmiljø, livskvalitet, demokratiske prosesser osv.

Men hva har vi fått: Enorme betongkolosser på opptil 13 etasjer som frarøver eksisterende beboere sol, utsikt og privatliv. Det åpne preget som er selve signaturen til Lund Torv er helt borte. Ankerfestene mot den tradisjonelle villabebyggelsen på Nedre Lund er stort sett radert vekk. Økt trafikkbelastning på eksisterende og tilstøtende skoleveier – som Skolebakken og Parkveien. Ny vei som skjærer gjennom eksisterende eiendommer. Vabua - en av byens viktigste lekeplasser for barn og unge stenges inne og blir mindre ved at det må bygges en diger støttevoll i bunnen av bakken.  Små justeringer i veikrysset som ikke kommer til å gjøre noe som helst med den eksisterende trafikken og støybelastningen. Lemfeldig undersøkelsen av artsmangfoldet i Vabua – grundig dokumentert i en av høringsuttalelsene. En ekstremt krevende skolevei for mange barn som etter hvert skal krysse veiene i området i rushen med opptil 1800 busser i døgnet. Huseiere som føler stresset og ubehaget ved at husene deres er foreslått revet. Ikke en grønn flekk igjen på Elevinetomta. Byggevolumer som vil skyggelegge Lund Torv store deler av året. Ser man bort fra utbyggerne har absolutt samtlige utrykt motstand og skepsis til den storstilte utbyggingen som man ser for seg. Det er ikke en eneste positiv tilbakemelding blant de som har svart. De fleste som bor i området har enten svart eller gitt sin signatur til et felles innspill. Dette gjelder også alle tilstøtende velforeninger.

Gitt den skepsisen som nå foreligger er det tonedøvt når utbyggerinteresser i samme høring argumenterer for ytterligere bebyggelse. Eksemplifisert gjennom krav om maksimal utnyttelse med både større fotavtrykk og høyder - at balkonger skal kunne krage ut over gateplanet - bygging av garasjeanlegg i vollen i bunnen av Vabua, osv. Det er interessant lesning fordi alle høringsdokumentene lest i sammenheng synliggjør en avgrunn mellom utbyggerinteresser og absolutt alle andre med interesser i området. Hvor lander våre politikere når dette skal behandles?

Bergtor Strisland - Nybrottsmann, politiker, radikaler og skribent

Skrevet av Line Strisland (oldebarn) og Vidar Strisland (barnebarn) som et bidrag til årboka for Audedal Historielag 2018

"Då gret far" – ifølge K.B, eldstesønn. Bergtor hadde kommet hjem. Det hadde begynt å regne. Han var sliten. Regnet økte i intensitet slik det typisk kan gjøre når himmelens sluser åpnes på Konsmo. Det hadde åpnet seg et hull i demningen som ikke var helt ferdig. Bergtor og de andre arbeidsfolkene klarte ikke å holde tilbake vannmassene. Demningen sviktet, ble ødelagt av vannet som gravde seg ned i demningen og alt måtte bygges på nytt. Men i 1916 var kraftverket til Bergtor ferdig. Strisland var den første grenda på Konsmo med elektrisk lys.

I ung alder mistet han faren – Knut Bergtorson. Han hadde drukket urein sprit på et vertshus i Kristiansand. Liket måtte Bergtor ta med seg hjem mens han selv gikk på landbruksskolen i Søgne. Bergtor var da 20 år.

To fragmenter fra et innholdsrikt liv. Men de forteller om en mann med pågangsmot, styrke, vilje og ansvarfølelse. En mann med store ressurser og – etter hvert skulle det vise seg – både en evne og en vilje til å øse av sine krefter på de allmennyttige formål.

Bergtor er på Konsmo mest kjent som en durkdreven og omstridt lokalpoltiker. Han satt i heradsstyret i en mannsalder. I fylkestinget satt han fra 1948 til 1951 En periode etter krigen var han også ordfører. Han hadde de verv i lokalpolitikken som det var mulig for en mann å ha. Han var i en periode leder for forliksrådet. I mange år satt han i forsorgsstyret.  Han drev sagbruk, var stavmåler, han var en fryktet debattant, han var ingeniøren uten ingeniørutdannelse som laget sin egen kraftstasjon. Han var nybrottsmannen og bonden som forvaltet Strislandsgården på beste måte, og som bygde opp den nye gården Røysen fra 1935. Han var skytteren med to fylkesmesterskap. Utover Konsmobygdas grenser var han kjent som fast bidragsyter til Sørlandet og til Fædrelandsvennens spalter med sine skarpe, noen ganger litt omstendelige penn – en penn han også brukte som referent fra heradsstyremøter i Laudal, Bjelland, Vigmostad, Grindheim og Sør Audnedal.

Bergtor var framsynt. Han var en mann med et åpent sinn. En mann med tro på ungdommens virketrang og utferdslyst. Men alltid fra bygdas perspektiv. Ungdommen måtte ut i verden – for så å komme tilbake til heimbygda med nye ideer og erfaringer som kunne komme bygda til gode. Han var venstremannen som siden ble arbeiderpartimannen – og som gjennom sin gjerning, sine verv og sine skriverier vokste til arbeiderpartikjempen fra bygda som nøt stor respekt langt utover Konsmo sine grenser. I 1924 var han en av stifterne av Konsmo småbrukarlag – som ikke var noe annet enn et skalkeskjul for et arbeiderpartilag. Slike folk ble - på bygda på 20-tallet – gjerne uglesett som opprørere med sosialistiske tendenser. Det vakte stor bestyrtelse da "småbrukarlaget" første gang de stilte til valg kom inn med to representanter i heradsstyret.  Tre år senere ble Konsmo småbrukarlag døpt om til Konsmo Arbeiderparti. Bergtor skulle stå i Arbeiderpartiet livet ut.

Bergtor var en mann som kunne stå i striden. Han var uredd, men også løsningsorientert. Da Schei-kommisjonen begynte arbeidet med kommunesammenslåingen på begynnelsen av 50-tallet var Bergtor den eneste av ordførerne i Agder som mente at sammenslåing var til det det beste for kommunene. Som han selv sa det i 1949: "Eg ser det slik at dei små herad vil vanskelig kunne følge med i lengda. Med større einingar blir det meir stabile tilhøve. Men skal bygdegrensene flyttes på, må ein slå samen de herad som ligg naturleg opp til kvarandre. Det må ikkje bli to eller tre herad i ulike dalføre" Da striden om plassering av ny aldersheim på Konsmo utviklet seg til en gordisk knute – hugg Bergtor av knuten i 1953 og tilbød vederlagsfritt deler av Tretterhagen på Konsmo til tomt for den nye aldersheimen – og pussig nok: Under forutsetning av at han fikk kjøpe en erstatningstomt til takst(!)

Bergtor var nok en mann som ergret seg mye. Men han var ikke redd for å utfordre det eller de som ergret ham. Bygdas trangsyn – og spesielt kristenfolkets trangsyn ergret ham grenseløst. Han engasjerte seg mye i de lokale bankers stundom nedrige behandling av småkårsfolk. Om den tidvis nedlatende holdningen til de tilreisende anleggsfolk som var på Konsmo i lange perioder under byggingen av den nye Sørlandsbanen. Han var opptatt av sosiale forhold og ulikhet – spesielt på bygda. Han ergret seg mye over det han mente var forskjellsbehandling av sentrale strøk og bygda. Som han sier i et intervju med Alf Georg Kjetså i 1959: "Det må også ei utjevning av de sosial og tekniske forhold på bondebygda. Det er ikkje bare å tenka på ein låge skatteprosent – når dalen og dei sentrale strøk he fenga alt som e å få. Ein låge skatteprosent må fyst komme på tale når hjammstellinga mellom høy og lav - mellom dei sentrale og dei usentrale bygder er utjevna så langt som det er mulig å koma"

Med arbeiderpartiavisen "Sørlandet" på kjøkkenbordet

Det var nok med den største entusiasme han satte seg på sin Tempo motorsykkel for å farte rundt til arbeiderpartilag og ungdomslag til møter og diskusjonskvelder. Han kunne være i Torridal ei helg. Kanskje Kvinesdal helga etter. Knaben, Mandal, Eiken, Tveitt, Åseral, Farsund. Overalt der det var et arbeiderpartilag var Bergtor der med sine foredrag – som han alltid serverte på sin "lune og koselige måte" som det står i Sørlandet etter et av hans foredrag. På disse foredragsturneene sine kunne han både finne motbør og treffe likesinnede. Hans vidsyn ble nok gjødslet av disse møtene. Og det kunne gå hardt for seg. Bygdeskribenten O.S.M skriver fra ett av disse møtene: " Bergtor Strisland heldt seg lenge i ro, men me kunne sjå korleis den gamle Adam reiv og sleit i honom. So reiste han seg, ba om ordet – og fekk det. B.S. er en kvass debattant. Når han fær lagt det gamle klassiske rævefjeset i den rette vinkel og augo vart som to smale strek – då er han ein farleg motmann. Han minner mykje om en russisk diplomat av Stalin-typen."

Sønnen K.B. sier i intervju i Fædrelandsvennen 02 juni 1979 at "Far var nok mer radikal enn jeg har vært".  Både i intervju med Alf Georg Kjetså og i intervjuer i Fedrelandsvennen understreker han at han ble mere radikal med årene. Han var likevel en praktiker med sans for løsninger – men også uredd og med et brennende hjerte. "Albert Håberg – leder for Audnedal Arbeiderparti - tegnet et vakkert bilde av Bergtor Strislands innsats i politikken og hans aldri sviktende tro på å bygge et bedre samfunn gjennom den ideologi som lå ham på hjertet." for å sitere Fedrelandsvennens referat fra begravelsen i Juni 1967.  En fullsatt kirke tok et verdig farvel med en av Konsmo største samfunnsbyggere gjennom alle tider.

Gunnhild med kanskje Konsmo aller første elektriske komfyr

Kilder

• Lydopptak - Intervju med Alf Georg Kjetså – 1959
• Konsmoboka av Tore Bergstøl
• Fedrelandsvennens arkiver
• Takk til Gunhild Øydne og Bertel Strisland for deres bidrag til denne korte historien om deres bestefar