Lund torv og Vabua – gammeldags klimagassregnskap

Av Mary-Ann Hjemdahl

Hvordan kan jeg kalle klimagassregnskapet til ordfører Jan Oddvar Skisland for gammeldags? Hvorfor er jeg så opptatt av bynaturen på Lund torv? Og kan et eldgammelt grøntdrag telle mer i klimagassregnskapet enn høye bygninger langs bussaksen?

Et sentralt premiss for byutviklingen på Lund torv er at det skal bygges høyt og tett langs bussaksen. På denne måten skal folk stimuleres til å reise kollektivt, og bli mindre avhengig av bil. La oss se litt nærmere på dette, her er det to alternativ som stilles opp mot hverandre, buss – bil. Kan det finnes andre alternativer? 

(teksten fortsetter under bildet)

Fakkeltog i Vabua med 500 oppmøtte i kuling og regn, desember 2019. 

Mens planleggerne i Kristiansand kommune har holdt på med reguleringsplanen for Lund torv har det skjedd en teknologirevolusjon innen transport. Nye bærekraftige mobilitetsløsninger er på full fart inn og mikromobilitet og integrerte sømløse transportsystemer er eksempler. Mikromobilitet omfatter el-sykler, tråsykler, el-sparkesykler, el-lastesykler, hoverboard og likende.

Nye mobilitetsløsninger vil kunne gi oss bevegelsesfrihet i fremtiden uten klimagassutslipp og ny teknologi kan øke kapasiteten i eksisterende infrastruktur og gi nye alternativer for økt mobilitet i områder det mangler i dag (Teknologi og fremtidens transportinfrastruktur, 2019). Hva kan dette bety for oss i Kristiansand?

(teksten fortsetter under bildet)

Mange aksjoner blant beboerne på Lund mot nedbyggingen.

Med el-sykkel kan du som bor på Tinnheia og Gimlekollen lett komme deg til sentrum uten bil. Med tilbringertjeneste kommer kollektivtjenesten hjem og henter deg og kjører deg dit du skal. Bor du på Hamresanden og skal til Tømmerstø ringer du «Hent-meg-tjenesten». Med el-varesykkel kan du ta storhandelen på matvarebutikken. Med el-sparkesykkelen kommer du deg til busstoppet og kan enkelt ta den med deg videre på bussen. Bildelingsløsninger gjør at du ikke trenger å eie bil, men kan reservere og bruke ved behov.

Dette er sentrale teknologitrender som vil bidra til å støtte opp under mange av FNs bærekraftsmål.

Framtidens Kristiansand kan legge til rette for teknologirevolusjonen innen transport og ikke låse seg fast i ett tankesett. Byen kan være åpen for nye, bærekraftige mobilitetsløsninger som utformes på de myke trafikantenes premisser, med utgangspunkt i menneskers behov for å gå og sykle. Økt mobilitet for gående og syklende vil bidra til å redusere klimagassutslipp.

(teksten fortsetter under videoen)

Pop-up performance for Vabua og Elevineparken

Hvor plasserer reguleringen av Lund torv og Vabua seg i dette nye landskapet? De nye bærekraftige mobilitetsløsningene ligger ikke i bunn, så langt jeg kan se. Det virker som om det er en ting som gjelder, nemlig å bygge høyt og kompakt. Om blokkene skyggelegger for grøntområdet Vabua om vinteren får være, om et eldgammelt grøntdrag bygges igjen, pytt sann, om rødlistede arter og biologisk mangfold kan være truet er noe vi må regne med i klimagassregnskapets navn. 

Reguleringen av Lund torv og Vabua fører heller ikke til entydig bedring for å gå eller sykle. Et godt eksempel er foran huset hvor jeg bor. Her blir det smalere gang- og sykkelsti enn i dag, kun 3 meter bred, uten skille mellom gang og sykkelfelt. Og akkurat her skal et av byens travleste busstopp plasseres. 3 meter som skal deles mellom fotgjengere, syklister og el-syklister, alle på el-sparkesykler, varesykler, hoverboard, brett ol. Ikke akkurat en fremtidsrettet gåby som utvikles.

(teksten fortsetter under bildet)

Elevineparken som kommunen overtok av stiftelse. Elevine ønsket bevaring og opprettelse av en rosehage. Nå vil Studentsamskipnaden i Agder (SiA) legge Elevineparken under betong.

Hva viser forskning om gåing og mobilitet? Gode emosjoner og korte opplevde distanser gjør at vi er villig til å gå opptil 30% lengre og fremdeles syns det er en akseptabel gådistanse, sier forsker Helge Hillnhütter. Attraktiv byomgivelser som er fotgjengerorienterte er viktige og gjør sitt for at vi går lengre. Vi går til og fra kollektivstopp og kollektivreiser er derfor også en reise til fots. Så attraktive urbane omgivelser er viktig også her.

Hvilken utvikling legges det opp til for å skape et attraktivt fotgjengerorientert Lund torv? Det er ikke mye å rope hurra for når området bygges ned og betongkolossen som legges på Elevine stenger igjen sikt og det luftige landskapet. Høyhusene opp Østerveien skygger effektivt for ethvert grønt glimt av Vabua. Ved siden av busstoppene på hver side strekker Østerveien seg som en barriere for myke trafikanter. Kryssing av veien er og vil bli en tålmodighetsprøve. Det er utrivelig å stå og vente på grønt lyssignal, masse støy, diesellukt fra de nye bussene og støv som virvles opp.

(teksten fortsetter under videoen)

Er det bærekraftig og nødvendig å bygge høyhus langs det som i dag er busstrasé? Hvis vi står ovenfor en teknologirevolusjon innen transport og det attpåtil viser seg at vi er villig til å gå lengre i trivelige omgivelser, hvorfor bygger vi da ned sentrale grønne byrom? Hvorfor ruster vi ikke opp området, bevarer bynatur og gjenbruker bygningsmassene? Og i et klimagassregnskap, kan vi bygge oss ut av klimakrisen?

Det unike grøntdraget og bynaturen på Lund torv får vi ikke igjen om vi legger et lokk av betong oppå. Vi vil aldri få erstattet dette. Og kan et eldgammelt grøntdrag langs byens kanskje eldste vei, telle mer i klimagassregnskapet enn høye bygninger langs en midlertidig bussakse?

Fakkeltog - ring rundt Vabua

Lund torv og tausheten

Når mennesker i posisjoner møter kritikk og masse hurlumhei med en notorisk taushet burde alle røde varsellamper blinke i takt.

Planen for Lund torv og Vabua har blitt møtt med skuffelse, høye protester og massiv kritikk. Det er et enormt engasjement og dette har vært den største snakkisen på Lund i 2019. Kronikker og leserinnlegg har flommet inn til FVN i den grad at avisen ikke har svelget unna alt. Politikerne og planmyndigheter har blitt pepret med mailer og møter. En underskriftsaksjon samlet 1600 underskrifter på ei snau uke. På tre dager ble det organisert et fakkeltog med nesten 500 frammøtte som slo ring om Vabua og ropte taktfaste: Leve Vabua i kuling og regn. Det er stinn brakke, høy temperatur og dårlig stemning hver gang kommunen har arrangert informasjonsmøter om saken.

Stor stemning i Vabua under det plutselig fakkeltoget

Oppi denne gryta flyter det selvsagt fritt med karakteristikker. Aktørene får så hatten passer – om det er planmyndigheter, politikere, vegvesenet, SiA, de private utbyggerne og så klart arkitektene som planter betongkassene sine midt i fleisen på sakesløse lundsboere.

Men stopp en halv. Ptroooo. Vi skulle tro at det hos aktørene er et behov for å ta til motmæle. Er det ingen som føler seg forulempet av alt snakket? Alt pratet om at de er udemokratiske, tenker kun profitt, overkjører lokalbefolkningen. Kjører en skinnprosess der alt er bestemt på forhånd. Påstander om at de er ignorante og arrogante. Benytter seg skamløst av sitt nettverk. Tråkker på folk.

Dette er personer som kan svare for seg – men nei. Det forblir taust. Ingen tar til motmæle. Walter Grov, Roy Gundersen, Kurt Mosvold, Thomas Nyberg, Tor Helge Reme, Finn Arne Reme, Roald Reme, Jarle Sindland, Daniel Svendsen og alle de andre som vil bygge høyt og massivt i området: Har dere andre motiver enn raske penger? Har dere en ide? En visjon for området? Noe mer enn å bygge høyest og tettest? Gi noe tilbake. Litt mere enn en sandkasse her og ei hoppepute der. Eller har det stort sett handlet om byggehøyder, fotavtrykk og om å løpe fra krav om grøntområder, beplantning og lekeplasser? Innspillene deres til planen tyder stort sett om det.

Jan Willy Føreland – du er jo en usedvanlig talefør mann. En innflytelsesrik og dyktig lobbyist. Kunne du for en gangs skyld ta deg en tur ut i dagslys og si noe om ditt oppdrag? Er det noe i ditt oppdrag som handler om annet enn å skape forutsigbarhet og merverdi for oppdragsgiver? Når merverdi og forutsigbarhet utløser negative konsekvenser for hundrevis av mennesker – er det da slik at det ikke tilhører ditt mandat å mene noe om det? Hvor forsvant samfunnsplanleggeren Føreland?

Og arkitektene: Erik Asbjørnsen, ARK-net, BASIS-arkitekter mm. Området burde by på faglige utfordringer utover det å ivareta utbyggers interesser om størst mulig grunnflate. Hva med å ta utgangspunkt i den allerede bygde bystrukturen? Hva med å la alt det nye samtale med det gamle – i stedet for å rive ned og bygge opp? Har dere vært inne på tanken? Har dere utfordret oppdragsgiverne på dette? Det er slitent på Lund Torv, ja – men det kan transformeres – om man vil. Hvor er miljøet og bærekraften i alt dette nye? Hvilke faglig begrunnede avveininger ligger bak de arkitektoniske valg som er gjort?

Venke Moe – du som styrer det hele: Er det en ok at vi – befolkningen - står på utsiden og skyggebokser med en økende erkjennelse av at de reelle avgjørelsene allerede er tatt i lukkede rom? Er det slik det skal være? Føler du at du har vært med i en god prosess? Har det vært en god dag på jobben – hver gang du har måtte forholde deg til henvendelser om utlevering av illustrasjoner som ikke er i fugleperspektiv. Var det en god dag på jobben da du faktisk ble irettesatt i bystyret av teknisk direktør i kommunen som på vegne av kommunen beklaget at man ikke hadde evnet å levere ut illustrasjoner fra bakkenivå.

Vi etterlyser en samlet og overbevisende argumentasjon for at en urbanisert, nyoppført og tettvokst bebyggelse på Lund Torv samsvarer med ett av planens opprinnelige hovedmål – økt bokvalitet for stedets innbyggere. Vi etterlyser den åpne samtalen og meningsbrytningene om noe som betyr veldig mye for veldig mange. Og ja takk – mantraet om å knytte sammen Universitet og byen har vi hørt. Fint det - men noe annet?

Saken ble vedtatt i Bystyret 11 desember med et forbløffende stort flertall. De må ha vært smertefullt for politikerne å gå i frontkollisjon med egen befolkning på dette vis. Eller har vi en situasjon nå der det er enda mere smertefullt å forkaste reguleringsplanen? Ligger det for mange penger i potten? Handler det om en forutsigbarhet som må ivaretas – koste hva det koste vil? Det er det ingen av oss som står midt oppe i dette - men likevel står på utsiden - som vet noe om.

Asketrærne i Vabua. Blant landets alle eldste

Marte: "Rundingen til folket" | Jeg "Hæh, Marte - Rundingen til folket?"

Marte Rostvåg Ulltveit-Moe sitt leserinnlegg i FVN. Jeg var uenig med henne, så derfor svarte jeg med et HÆ?Vedlegger et par reelle eksempler på Rundingen til Folket fra et virkelig liv.

RUNDINGEN TIL FOLKET  1

Sykkelløp i Kristiansand. Vi selger sveler til inntekt for hockey-laget til Ola.  Sol og varme overalt. Det er i grunnen bare vårt eget hus som kaster skygee her. Beklager det, men til gjengjeld ble det servert sveler av en kvalitet man kun finner på kystsambandet på Vestlandet. Leve ferjene :-)

Rundingen til folket

Marte Rostvåg Ulltveit-Moe 04.DES.2019

Det var sikkert ikke noe problem med bilkøer i 1965. 

Lasse Stray anbefaler i Fædrelandsvennen 4. desember at det bygges en ny og større rundkjøring på Lund Torv, fordi trafikken fløt ganske bra forrige gang det var rundkjøring her. I følge lokalhistoriker Knut Mæsel var det rundkjøring på Rundingen fra 1948 til 1965, og jeg tviler ikke på at trafikken fløt bra den gangen, for da var det ikke mer enn 500.000 biler i hele Norge. I følge Statistisk Sentralbyrå er det nå over fem ganger så mange registrerte personbiler i dette landet, totalt 2,7 millioner

I forslaget til reguleringsplan for Lund Torv reduserer vi antall kjørefelt for biler fra 5 til 2. I tillegg blir det kollektivfelt i begge retninger, så bussene slipper å bli forsinka. Vi fjerner 59 parkeringsplasser på Elevine-tomta, og 15 parkeringsplasser i bakgården til Østerveien 23 blir omregulert til lekeplass og grøntareal. Dette vil bidra til mindre bilkjøring over Lund, mindre støy, eksos og svevestøv, og tryggere skoleveier for barna på Lund. Med dette vil forstandige folk på Lund velge buss eller sykkel framfor bilen. "Rundingen" vil bli overtatt av syklister, gående og busspassasjerer, til glede for alle på Lund. Og forøvrig er det min mening at Lundsbroa bør bli til ei buss-bro.

RUNDINGEN TIL FOLKET 2

Et godt eksempel på Rundingen til folket i det virkelige livet - altså. Ordentlige kortreiste hjemmelagede sveler til folket, mens folket kikket opp på den store ballongaksjonen på Lund Torv som dessverre ikke ble helt som forventet. Men hyggelig lell - og ingen sure mine for det om.

Hæh, Marte - Rundingen til folket? 

Vidar Strisland 10.DES.2019

I Marte Rostvåg Ulltveit-Moe sin verden er antall kjørefelt gjennom Lund Torv redusert fra 5 til 2. Hun tenker seg at plenen bak Østerveien 23 vil bli en utmerket lekeplass - inneklemt mellom tre høye gjerder og ei blokk.

I hennes verden vil Lund Torv bli en tumleplass for gående, syklende og busspassasjerer i skjønn harmoni med barn som trygt passerer seks overganger i et miljø med mindre svevestøv, støy og eksos. I hennes verden er roseparken som en gang ble gitt i gave til Kristiansand en parkeringsplass for 59 biler. I hennes verden er busser en ufarlig gjenstand som lister seg gjennom området på gummisokker.

I det virkelige liv er busser også biler - bare mye farligere. Kollektivfelt er også et felt som må krysses. I det virkelige liv er det bussholdeplass på hver side. Dine 2 felter er egentlig 4 felter pluss 2 holdeplasser. Disse 6 feltene tar så mye plass at i det virkelige liv må bussperrongene snevres inn fra dagens minimum på 2,7 meter til 2 meter. "Men det får dere ikke lov til" sier fylket. Derfor må noe vike, men ingen vil si hva. I det virkelige liv er den kombinerte gang og sykkelvei snevret inn til et minimum. Hvor lenge skal man vente på grønn mann når man skal krysse Østerveien? Sånn i det virkelige liv - altså - med en prioritert kollektivakse med 1800 busser i døgnet? I det virkelige liv rekker ikke eldre som er litt dårlig til beins over før grønn mann slukner.

I Marte Rostvåg Ulltveit-Moe sin verden har MDG vært med å gi tilbake Rundingen til Folket. I det virkelige liv gir hun Rundingen og Lund Torv som gave til eiendomsutviklere som ikke kunne bry seg mindre om bo og oppvekstmiljø. Som uten blygsel plasserer hundrevis av boliger mitt i rød støysone med trafikkfeller for barn og voksne på alle kanter.

Rådet til Marte Rostvåg UlltveitMoe og resten av MDG er helt klart. Sende hele reguleringsplanen tilbake dit kom fra, og be de ansvarlig ta et dypt magadrag før de hoster opp en plan som gir trygge veier, bedre bussforbindelser og reell bedring for myke trafikanter gjennom den korridoren på Lund Torv som for evig og alltid vil være en sentral del av aksen mellom sentrale deler av Kristiansand.

MDG sitt program vs Urbanisering av Lund Torv

MDG på bomtur i en reguleringsprosess

Jeg synes det er så underlig og rart at MDG lokalt - i alle fall en av dem - går inn for total urbanisering, betong-legging, skyggelegging og asfaltering av hele Lund Torv. At ikke det har slått MDG at dette området er en potensiell grønn perle - en park - en gave - en rosepark til glede for hele byen. At MDG kan være så historieløse at de faktisk går inn for å ødelegge et helt område med en helt klar og tydelig identitet gjennom mange generasjoner. MDG burde tatt seg en tur på Valhalla Omsorgsenter, Berges Hus eller ned på Kongens senter og fortalt folk der hvor fin og god en plan dette er. Det ville blitt kastet på hue og ræva ut....

At MDG tror og innbiller seg at dette er et område på Lund som egner for transformasjon er ikke til å begripe. Jeg er absolutt ingen MDG-hater. Vi har faktisk - etter råd fra MDG til og med - foreslått å stenge vår egen utkjørsel for på den måten gi vårt eget lille bidrag til å få etablert litt sikrere trafikkavvikling i området. Jeg har lest hele programmet for å lage denne artikkelen - og jeg er enig i nesten alt som står der.

Derfor er jeg så utrolig skuffet og fortørnet over den endimensjonale tilnærmingen MDG har til denne saken

Her kommer alle momentene der MDG, Kristiansand setter seg  fast i svingdøra.

Livet på land

MDG sier

• Innføre en lov om nærnatur som gir varig vern av områder som er viktige for friluftsliv og naturopplevelser for mange mennesker

Vi sier

• Vabua og Elevineparken er særdeles viktige områder for friluftsliv – og faktisk også naturopplevelser pga. det store artsmangfoldet som er påvist i Vabua. 

Klimaet på jorden

MDG sier

• Redusere biltrafikken i norske byområder for å redusere klimagassutslipp, luftforurensing og kø, og skape rom for en massiv utbygging av god kollektivtransport og sykkelveier.

Vi sier

• Den storstilte utbyggingen på Lund Torv vil ikke redusere biltrafikken gjennom område. Tvert imot vil kombinasjonen av gjennomfartsvei og bebyggelse tett inntil veibanene føre med seg at flere mennesker blir eksponert for mere støy og mere utslipp/veistøv

Tilpasninger til klimaendringer

MDG sier

• Styrke beredskapen for håndtering av skred, flom og andre naturfarer og tydeliggjøre ansvaret til hver enkelt beredskapsinstans.
• Øke støtten til kommuner som vil gjennomføre prosjekter for grønne nærområder med økt biologisk mangfold, flere grøntområder og attraktive sosiale byrom og møteplasser.

Vi sier

• Områdene det skal bygges i er leirbasert og ligger i skråninger. Det er gjort mye undersøkelser av grunnforholdene i området, men det er likevel betimelig å stille seg følgende spørsmål.  Er undersøkelsene god nok og er det i de undersøkelsene som er gjort tatt nok hensyn til fremtidig ekstremvær og den risikoen for utgliding som kan skje i slike områder i fremtiden? 
• Å støtte utbygginga Lund torv i den formen reguleringsplanen legger opp til er å bygge ned grønne nærområder, sette biologisk mangfold i fare, og erstatte åpne grønne byrom med lukkede betongrom – altså helt i strid med partiprogrammet til MDG

Livskraftige regioner og kommuner

MDG sier

• Øke støtten til kommunale prosjekter for grønne nærområder med økt biologisk mangfold, flere grøntområder og attraktive sosiale byrom og møteplasser.

Vi sier

• Å støtte utbygginga Lund torv i den formen reguleringsplanene legger opp til er å bygge ned grønne nærområder, sette biologisk mangfold i fare, og erstatte åpne grønne byrom med lukkede betongrom – altså helt i strid med partiprogrammet til MDG

Arealbruk og planlegging

MDG sier

• Legge tydeligere føringer for vekting av miljøinteresser mot andre interesser
• Prioritere fortetting med kvalitet rundt kollektivknutepunkter og transformasjon foran nedbygging av nye arealer.
• Innføre målet om nullvekst i personbiltransporten for alle byområder. Nullvekstmålet bør som et minimum legges til grunn i alle byer der det er aktuelt med bypakker.

Vi sier

• Her er det kun en antagelse om mindre biltrafikk som er vektet. Alle andre miljøinteresser inngår ikke i vektskåla. Det er synd for et parti som MDG
• Det er ikke fortetting med kvalitet å bygge boliger i rød støysone helt inntil en kollektivakse.  Støy, støv og utslipp. Fortetting med kvalitet er å bygge i forgreninger av en kollektivakse. 
• Utbygging av Elevineparken er IKKE transformasjon. Det er nedbygging av grønne arealer. At det i dag stort sett er parkeringsplasser i området skyldes dårlig eller ingen forvaltning av eier. Elevineområdet er ikke en tomt eller en parkeringsplass. Det er en park. Punktum - en rosepark til og med. Gaven fra Elevine til Kristiansand kommune var ikke 59 parkeringsplasser.
• Transformasjon vil være å støtte bygging av nye studentboligheter på tomta ved Roligheten. (Det gamle ungdomsherberget) 

Boligpolitikk

MDG sier

• Føre boligpolitikk som en integrert del av klimapolitikken og trekke inn areal-, infrastruktur-, og transportplanleggingen i alle prosjekter.
• Bygge minst 3000 studentboliger per år inntil behovet er dekket. (på landsbasis)
• Stille krav om grøntområder og levende fellesarealer i alle boligområder.

Vi sier

• Elevineparken vil få ingenting grønt igjen. Hele området blir bygget ned.  Vabua utvikling har fått gjennomslag for 15 kvadratmeter uteareal på boenhet i stedet for minimum 25. Det er en dispensasjon som allerede er gitt
• Målet om 3000 studentboliger pr år kan like fullt nåes ved å bygge ut området ved roligheten.  Da beholder vi grøntområdene på Lund Torv, samt at nye studentboliger også får mye grøntareal i umiddelbar nærhet.
• Studentboliger på Roligheten ligger og i en lett forgrening av en kollektivakse (ikke metro, men likevel)

Sykkel og Gange

MDG sier

• Legge til rette for at fotgjengerfelt og sykkelveier i større grad skal være adskilt.

Vi sier

• Det er blitt så trang langs Østerveien at man må ha kombinerte gang og sykkelveier og man har og måtte søke om dispensasjon for å ha smalere bussperronger enn minimum som er 2.70. Man har søkt om 2 meter i stedet for 2.70. Søknaden er avslått av fylkesutvalg for Samferdsel, Areal og Miljø – og er derfor pr dags dato uavklart

En trygg oppvekst

MDG sier

• Sikre lokalmiljøer der det er trygt å gå og sykle til barnehage, skole og grøntområder

Vi sier

• Busstraseen ned Østerveien går over 5/6 gangfelt som barn passerer på vei til og fra skoler og fritidsaktiviteter. I tillegg bygges det nå så mye blokker på Lund at kapasiteten på skolene er sprengt – og det snakkes allerede om at enkelte elever fra Lund i fremtiden må ta buss for å gå på skole et annet sted. 

Folkehelse

MDG sier

• Sørge for renere luft i norske byer ved å redusere biltrafikken, øke kollektivt transporttilbud og gi lokalpolitikere bedre muligheter til å innføre restriksjoner og stimulere til utskiftning av rentbrennende vedovner

Vi sier

• Det er naivt å tro at Lund Torv vil bli et rent fint sted å bo. En eventuell stenging av Lundsbroa er et bra tiltak, men vil ikke i nevneverdig grad redusere biltrafikken gjennom Lund Torv..Stikkord:1800 busser i døgnet og gjennomgangstrafikk fra Øst til Vest

Transport og Klima (MDG sitt lokale tillegg)

MDG sier

• Bygge ut sykkelveier i hele den nye kommunen
• Høyhus kan være en god løsning for å spare matjord og naturinngrep. MDG ønsker å vurdere flere høyhus i Kristiansand der dette ikke tar for mye lys og luft fra omgivelsene

Vi sier

• Blokkene på Lund Torv er et stjerneeksempel på feil bruk av Høyhus. Lund Torv må vært et av de stedene i byen der konsekvenser av bortfall av lys og luft og romfølelse er størst.

Kultur, Livskvalitet og Helse (MDG sitt lokale tillegg)

MDG sier

• Tilrettelegge for friluftsliv og naturglede, blant annet ved å videreføre midler til sikring av friområder og øke antallet felles griller og bålplasser. Stranda for alle!

Vi sier

• Friluftsliv leves også i parker og nærområder. Spesielt for den eldre garde. På lund Torv skyggelegges og nedbygges mulighetene for friluftsliv

Dyr og planter  (MDG sitt lokale tillegg)

MDG sier

• Jobbe for mere mangfold, blomsterenger og «rot» på kommunens arealer. Det er spesielt viktig at Parkvesenet tar vare på insektvennlige planter som seljetrær (mat for biene tidlig på våren) og brennesle (mat for sommerfugllarver).
• Fortett med vett: Vi forsvarer grønne lunger, gamle hager, og villnis med fuglesang, humlesurr og kråketing.

Vi sier

• Naturmangfoldet i Vabua er grundig dokumentert gjennom flere innlegg i FVN og ikke minst med en grundig oppdatert konsekvensutredning ført i pennen av Agder Museum Reguleringsplanene forutsetter også ekspropriasjon av deler av en gammel eplehage – til fordel for en vei(!)

Elevineparken – smak på den

Studenter skulle tilfører området liv og røre, dynamikk og synlighet. Men den positive innstillingen til studenthybler på Lund Torv har forvitret.

Skyggelegger akebakken i Vabua vinterstid

Studentsamskipnaden i Agder (SiA) ønsker å bygge 300 studentboliger i Elevineparken og krever full utnyttelse av området. De stiller seg skeptisk til bruk av tre i bygningene. De signaliserer en ekskluderende tilnærming til byen og nabolaget med å kreve vesentlige deler av torvarealet forbeholdt studenter. De ønsker en satellitt av Spicheren i to etasjer. Bygningsmassen kreves så tett inntil Østerveien at det har blitt en utfordring å få plass til gateløpet gjennom Lund Torv uten å sette det gule huset på den andre siden av gaten i fare. Det er blant annet søkt om fravik på plattformbredde på bussstoppet for å lirke inn nødvendig veibredde. De ønsker gangbroer mellom bygningene – og skyggelegger hele akebakken i Vabua vinterstid. SiA er faktisk tonedøve nok til å påstå at de med dette bidrar til et godt bomiljø for naboene. De har selv aktivt bidratt til følelsen av at studentboligene er en gjøkunge som skal dumpes ned i Elevineparken..
Kommunen skriver i sitt tilsvar til innspillene som har kommet mot SiA sine planer at alt vil bli nedbygd – men at området vil bli tilført andre kvaliteter blant annet i form av en sandlekeplass(!)  En sandkasse!

Hvor er miljø og bærekraft?

Hvor forsvant tankene om miljø og bærekraft som ble solgt inn når prosessen startet? Sameksistensen og det gode bomiljø for alle beboere i området? SiA sitt forslag viser nedbygging av hele Elevineparken og ikke en flik med grønt igjen. Høye studentblokker som stenger vintersola fra å skinne inn på Vabua i vintermånedene slik at barnas aking foregår i skyggen av blokkene. Selv ikke på toppen av bakken i Vabua vil solstrålene rekke ned. Det biologiske mangfoldet forringes. De to gamle asketrærne på 220 år står i fare uten sollys vinterstid og blomsterenga får kanskje ikke nok sollys sommerstid til å klare seg. Den lave bebyggelsen opp mot Hamreheia vil få en massiv mur av studentboliger foran seg. Og så har vi denne nagende uvissheten om påvirkningen disse byggevolumene har i et område med ustabil leirgrunn, bratte bakker og vissheten om et våtere og mer brutalt vær i fremtiden.

Dårlig sak for Studentsamskipnaden

For SiA er dette blitt en dårlig sak. Det er gode alternativer både i nærheten av universitetet og ved Roligheten til flere studentboliger. SiA gjør studentene en bjørnetjeneste når de er med å presser fram en utbygging som lukker igjen det viktigste grønne område i en bydel med 12 000 innbyggere. Når SiA sier at det er et dårlig alternativ med studentboliger på Roligheten fordi det er 700 meter lenger unna så bygger det opp ufortjente fordommer mot studenter som latsabber.
SiA, kommunen og politikerne må tenke gjennom det paradoksale i at studenter med direkte tilgang til store grønne områder på campus skal være premisset for å bygge ned den betydelig mindre grønne

Elevineparken for resten av byens innbyggere.

Vabua, Lund torv og Elevineparken er et gammelt, åpent kulturhistoriske område. Vabua og Elevineparken henger sammen. Uten den åpne Elevineparken mister Vabua mye av sin verdi.
Deltagelse i byens puls knytter by og universitet sammen
Argumentet om at studentboliger på Lund Torv vil binde byen tettere sammen med universitetet er et bedrag, et vikarierende argument og en brekkstang – ikke et rasjonelt argument. Det er ikke fysiske bygninger som knytter Universitetet til byen – det er aktiv deltagelse i byens puls og liv som avgjør det. En opprustet og inviterende Elevinepark vil i mye større grad bidra til å minske den opplevde fysiske avstanden mellom by og universitet enn det et trangt, goldt og fremmedgjørende betonglandskap vil gjøre.

Lokal bevissthet og stolthet over Elevineparken

Det er et stemningsskifte på gang i og rundt Lund Torv. Det var positive forventninger til at studentlivet etablerte seg på Lund Torv i form av studentboliger. Slik er det ikke lenger. Den økende bevissthet over hvor viktig det er med grønne lunger i en by har også truffet oss som er naboer til Elevineparken. Ja, det er en park. Dette er noe vi ikke så tydelig og reflekterte over da prosessen startet – men dette har blitt veldig tydelig for oss nå. Vi lærer. Vi står nå på tampen til å miste noe av uvurderlig verdi som vi aldri kan få igjen.
Kjære politikere. Se på innspillene, prat med folk, lytt – så trer dette stemningsskifte tydelig fram.