Bergtor Strisland - Nybrottsmann, politiker, radikaler og skribent

Skrevet av Line Strisland (oldebarn) og Vidar Strisland (barnebarn) som et bidrag til årboka for Audedal Historielag 2018

"Då gret far" – ifølge K.B, eldstesønn. Bergtor hadde kommet hjem. Det hadde begynt å regne. Han var sliten. Regnet økte i intensitet slik det typisk kan gjøre når himmelens sluser åpnes på Konsmo. Det hadde åpnet seg et hull i demningen som ikke var helt ferdig. Bergtor og de andre arbeidsfolkene klarte ikke å holde tilbake vannmassene. Demningen sviktet, ble ødelagt av vannet som gravde seg ned i demningen og alt måtte bygges på nytt. Men i 1916 var kraftverket til Bergtor ferdig. Strisland var den første grenda på Konsmo med elektrisk lys.

I ung alder mistet han faren – Knut Bergtorson. Han hadde drukket urein sprit på et vertshus i Kristiansand. Liket måtte Bergtor ta med seg hjem mens han selv gikk på landbruksskolen i Søgne. Bergtor var da 20 år.

To fragmenter fra et innholdsrikt liv. Men de forteller om en mann med pågangsmot, styrke, vilje og ansvarfølelse. En mann med store ressurser og – etter hvert skulle det vise seg – både en evne og en vilje til å øse av sine krefter på de allmennyttige formål.

Bergtor er på Konsmo mest kjent som en durkdreven og omstridt lokalpoltiker. Han satt i heradsstyret i en mannsalder. I fylkestinget satt han fra 1948 til 1951 En periode etter krigen var han også ordfører. Han hadde de verv i lokalpolitikken som det var mulig for en mann å ha. Han var i en periode leder for forliksrådet. I mange år satt han i forsorgsstyret.  Han drev sagbruk, var stavmåler, han var en fryktet debattant, han var ingeniøren uten ingeniørutdannelse som laget sin egen kraftstasjon. Han var nybrottsmannen og bonden som forvaltet Strislandsgården på beste måte, og som bygde opp den nye gården Røysen fra 1935. Han var skytteren med to fylkesmesterskap. Utover Konsmobygdas grenser var han kjent som fast bidragsyter til Sørlandet og til Fædrelandsvennens spalter med sine skarpe, noen ganger litt omstendelige penn – en penn han også brukte som referent fra heradsstyremøter i Laudal, Bjelland, Vigmostad, Grindheim og Sør Audnedal.

Bergtor var framsynt. Han var en mann med et åpent sinn. En mann med tro på ungdommens virketrang og utferdslyst. Men alltid fra bygdas perspektiv. Ungdommen måtte ut i verden – for så å komme tilbake til heimbygda med nye ideer og erfaringer som kunne komme bygda til gode. Han var venstremannen som siden ble arbeiderpartimannen – og som gjennom sin gjerning, sine verv og sine skriverier vokste til arbeiderpartikjempen fra bygda som nøt stor respekt langt utover Konsmo sine grenser. I 1924 var han en av stifterne av Konsmo småbrukarlag – som ikke var noe annet enn et skalkeskjul for et arbeiderpartilag. Slike folk ble - på bygda på 20-tallet – gjerne uglesett som opprørere med sosialistiske tendenser. Det vakte stor bestyrtelse da "småbrukarlaget" første gang de stilte til valg kom inn med to representanter i heradsstyret.  Tre år senere ble Konsmo småbrukarlag døpt om til Konsmo Arbeiderparti. Bergtor skulle stå i Arbeiderpartiet livet ut.

Bergtor var en mann som kunne stå i striden. Han var uredd, men også løsningsorientert. Da Schei-kommisjonen begynte arbeidet med kommunesammenslåingen på begynnelsen av 50-tallet var Bergtor den eneste av ordførerne i Agder som mente at sammenslåing var til det det beste for kommunene. Som han selv sa det i 1949: "Eg ser det slik at dei små herad vil vanskelig kunne følge med i lengda. Med større einingar blir det meir stabile tilhøve. Men skal bygdegrensene flyttes på, må ein slå samen de herad som ligg naturleg opp til kvarandre. Det må ikkje bli to eller tre herad i ulike dalføre" Da striden om plassering av ny aldersheim på Konsmo utviklet seg til en gordisk knute – hugg Bergtor av knuten i 1953 og tilbød vederlagsfritt deler av Tretterhagen på Konsmo til tomt for den nye aldersheimen – og pussig nok: Under forutsetning av at han fikk kjøpe en erstatningstomt til takst(!)

Bergtor var nok en mann som ergret seg mye. Men han var ikke redd for å utfordre det eller de som ergret ham. Bygdas trangsyn – og spesielt kristenfolkets trangsyn ergret ham grenseløst. Han engasjerte seg mye i de lokale bankers stundom nedrige behandling av småkårsfolk. Om den tidvis nedlatende holdningen til de tilreisende anleggsfolk som var på Konsmo i lange perioder under byggingen av den nye Sørlandsbanen. Han var opptatt av sosiale forhold og ulikhet – spesielt på bygda. Han ergret seg mye over det han mente var forskjellsbehandling av sentrale strøk og bygda. Som han sier i et intervju med Alf Georg Kjetså i 1959: "Det må også ei utjevning av de sosial og tekniske forhold på bondebygda. Det er ikkje bare å tenka på ein låge skatteprosent – når dalen og dei sentrale strøk he fenga alt som e å få. Ein låge skatteprosent må fyst komme på tale når hjammstellinga mellom høy og lav - mellom dei sentrale og dei usentrale bygder er utjevna så langt som det er mulig å koma"

Med arbeiderpartiavisen "Sørlandet" på kjøkkenbordet

Det var nok med den største entusiasme han satte seg på sin Tempo motorsykkel for å farte rundt til arbeiderpartilag og ungdomslag til møter og diskusjonskvelder. Han kunne være i Torridal ei helg. Kanskje Kvinesdal helga etter. Knaben, Mandal, Eiken, Tveitt, Åseral, Farsund. Overalt der det var et arbeiderpartilag var Bergtor der med sine foredrag – som han alltid serverte på sin "lune og koselige måte" som det står i Sørlandet etter et av hans foredrag. På disse foredragsturneene sine kunne han både finne motbør og treffe likesinnede. Hans vidsyn ble nok gjødslet av disse møtene. Og det kunne gå hardt for seg. Bygdeskribenten O.S.M skriver fra ett av disse møtene: " Bergtor Strisland heldt seg lenge i ro, men me kunne sjå korleis den gamle Adam reiv og sleit i honom. So reiste han seg, ba om ordet – og fekk det. B.S. er en kvass debattant. Når han fær lagt det gamle klassiske rævefjeset i den rette vinkel og augo vart som to smale strek – då er han ein farleg motmann. Han minner mykje om en russisk diplomat av Stalin-typen."

Sønnen K.B. sier i intervju i Fædrelandsvennen 02 juni 1979 at "Far var nok mer radikal enn jeg har vært".  Både i intervju med Alf Georg Kjetså og i intervjuer i Fedrelandsvennen understreker han at han ble mere radikal med årene. Han var likevel en praktiker med sans for løsninger – men også uredd og med et brennende hjerte. "Albert Håberg – leder for Audnedal Arbeiderparti - tegnet et vakkert bilde av Bergtor Strislands innsats i politikken og hans aldri sviktende tro på å bygge et bedre samfunn gjennom den ideologi som lå ham på hjertet." for å sitere Fedrelandsvennens referat fra begravelsen i Juni 1967.  En fullsatt kirke tok et verdig farvel med en av Konsmo største samfunnsbyggere gjennom alle tider.

Gunnhild med kanskje Konsmo aller første elektriske komfyr

Kilder

• Lydopptak - Intervju med Alf Georg Kjetså – 1959
• Konsmoboka av Tore Bergstøl
• Fedrelandsvennens arkiver
• Takk til Gunhild Øydne og Bertel Strisland for deres bidrag til denne korte historien om deres bestefar

Sånn baker jeg (brød)

Det er i hovedsak to triggere her. Det ene er at jeg ikke synes det er noe gøy å lage brød.  For det første blir man klissete på hendene. Har heller aldri latt meg fascinere av de følelsene vedvarende elting av lunka deig på en kjøkkenbenk angivelig skal frembringe. Kjøkkenet blir rotete. Lite skal til før man må trekke fram støvsugeren for å få opp melet som har samlet seg langs kanten av kjøkkenbenken. Det andre er at kjøpebrød fra de vanlige butikkene ikke er noe gode. Man skal ikke klage på maten. Men det blir fort tørre også – og så kaster man skiten før de er halvspist.

Så hvordan  lage brød på den enkleste, hurtigste og minst klissete måte? Svaret er eltefrie, langtidshevede brød som stekes på full guffe.



Til denne operasjonen trenger man

Utstyr

• Bakebolle (en gammal klassisk Kenwood – bolle er fin )
• Brødformer
• Tresleiv
• Pensel

Ingredienser

• 1570 gram mjøl (70% sikta hvetemel – resten korn og frø av ymse slag )
• 1,4 liter vann
• en åttendel av pose med tørrgjær
• salt etter smak og behag
• Olje til å pensle formene med

Det tørre og det våte

Ha i mjøl, salt og gjær i bollen. Rør det rundt med tresleiva

Ha i vannet. Alt på en gang. Rør rundt med den samme tresleiva. Skyv deigen som har festet seg langs innsiden av bollen ned, slik at kanten blir litt renslig (dette siste punktet er optional – men anbefales, for da blir det lettere å rengjøre bollen etterpå)

Ventetid

Putt tresleiva og slikkepotten i en bolle med vann, slik at deigen ikke størkner på sleiven og potten. Kan bruke samme bolle som du hadde vann i....


Legg et håndklede over bollen. Sett den tilside. Helst ikke på et alt for varmt sted. Men heller ikke i kjøleskapet. For det første er det sannsynligvis ikke plass. For det andre vil de da ta en evighet før deigen er hevet

La deigen heve i ca 10 – 14  timer.  (dersom den hever skikkelig kalt – så kan en deig heves i opptil 36 timer - altså tilbake til kjøleskapet likevel. Se forrige pkt)

Hevet ferdig, hva da?

Hell deigen over i tre brødformer. Deigen er såpass våt at den glir over fra bollen til brødformene når du heller. Kanskje bør du hjelpe litt til med sleiva.

Etterhev i brødformene. En time er fint, to timer i meste laget.

Steike

Sett ovnen  på slik at den pusher 250 grader når brødene er ferdig etterhevet.

Sett inn brødene på den nederste hylla i ovnen. La de steke i 38 minutter.

Ta brødene ut – velt de ut av brødformene og legg de på ei rist og la de ligge der å hvile til de er blitt kalde

Etterpå

Behold ett brød . De to andre legger du i fryseren

Tips for en enklere hverdag

1. Ikke vask formene. Vasker du de – blir de kanskje rene, men du risikerer at brødene henger seg fast neste gang
2. Dersom du venter til alle deigrestene i bakebolla er tørka før du vasker den, så slipper du klissete deig på oppvaskbørsten. (Vi vil jo ikke ha #denfølelsen når man vasker krystallglass med en oppvaskbørste der det fremdeles henger igjen deigreister)
3. Ikke legg håndkle over brødene når de etterhever. Du risikerer bare at brødene hever seg opp i håndkledet og klisser de til.
4. Har du rug i deigen må steketida øke med 2 til 4 minutter avhengig av hvor mye rug du har i deigen.
5. Disse brødene er perfekte å fryse, men ikke legg de i plastpose før de er blitt helt kalde
6. Når du tar de opp fra fryseren – ta brødene ut av plastposen med en gang. Hvis ikke blir skorpa myk. De skal heller aldri tilbake i plastpose.
7. Dersom du ikke har en brødboks eller brødskuffe kan du bare sette brødet fra deg med skjæreflaten ned mod ei trefjøl.
8. Dersom brødene etterhever så mye i brødformene at det renner over har du tapt. Du får klissete deig på kjøkkenbenken og ned langs utsiden av formene. Brødene får en ikke helt avrundet topp. Det medfører at brødene avgir store mengder smuler når du skjærer skiver av de etterpå. Alt blir bare rotete og enerverende.
9. Når det gjelder forholdet mellom mel og vann så er den på 14/15.7– omtrent som takten på en balkansk folkedans.  Etterhvert vil du kjenne på deigens beskaffenhet når den er akkurat passe blaut. Når du har funnet ut av det – så slumper du bare. Det kan være at 14/15 eller 14/16 også går. Det avhenger av hvor vått vannet er og hvor tørt melet er...
10. Du kan erstatte formene med å helle deigen over i en forvarmet støpejernsgryte. Først med lokk – så uten lokk. Har gjort det en gang – men fikk brannsår på underarmen. Så de ble med den ene gangen. Men da ble brødet enda bedre. Nesten som det ble stekt i en steinovn

Teori

Hvis deigen er fuktig nok dannes glutennettverket av seg selv – dersom den får tid på seg.  Det er en bedre løsning enn den evinnelige eltingen. Dannes glutennettverket – så hever deigen seg. Så enkelt er det. I tillegg dette: Smaken av melet kommer tydeligere frem samtidig med at det ikke er den minste antydning til gjørsmak – fordi man bruker bare en sjettedel gjær i forhold til vanlig brød.

En dag i en bonus junkies liv

Brunost herfra til Jul

Det er mandag og jeg skal på handletur. Jeg har sjekket tilbudsappen – «Mattilbud» og ser til min tilfredshet at Gudbrandsdalsost kan erverves for latterlige 49.90 på Joker. Spar har Ali frokostkaffe til 10 kr. Dette blir en alle tiders mandag. Men vent litt. Det er 175 gram pr. pakke - ikke 250 gram som vanlig. Her må det re-kalkuleres.  Jeg må jo sammenligne med Kjeldsberg kaffe på Rema som jeg nå får 20% på via «Æ» - appen siden jeg har handlet mye kaffe på Rema  i det siste. Den er på min topp 10 «Æ»-liste - trodde jeg. Men på vei til kassen med Kjeldsberg så jeg at den var ute av lista – siden Mary-Ann i mellomtiden hadde handlet noe annet på en annen Rema butikk. Så nå troner plutselig Parmesan Reggiano, Vanilje Yoghurt og Serano Grand Reserve på Remas «Æ»-app sin topp 10 liste. Det var da veldig til Serano-skinke. Skal vi ha folk?

Kiwi neste. Det synker litt i meg i det jeg går inn i butikken. Store plakater lyser mot meg at nå får du som Trumf-medlem 7% ekstra på frukt og grønt. Jeg er selvsagt Trumf-medlem, og prøvde å oppgradere til pluss-kunde i går kveld, men noe kom i veien så jeg ble aldri helt ferdig. Kjenner på ergrelsen over de tapte 7%’ene som nå har økt til 10% fordi Coop har økt i til 11% i det agurken og plastboksen med små tomater glir mot skanneren til mannen i kassa. Fornemmer en litt nedlatende tone fra kassen som lurer på om jeg er pluss-kunde som om han egentlig mener: «har du ikke orden på noen ting  - som ikke engang sørger for prosenter på det som er sunt» .

Joker og Spar er dyrest, men de kan jaggu fleske til med de feteste tilbudene. Nå skal jeg hanke inn den store potten. 10 brunoster til 49.90! Oh yeah! Utenfor butikken: «Kun 5 pr kunde». Inne i butikken: «Dessverre tomt for brunost, vi får igjen i overimorgen». Det var da som f**n. Drittbutikk!  Det er mandag i dag. Overimorgen er onsdag. Jeg venter heller til torsdag. Torsdager er det jo til og med 4% trumf-bonus.

Så går turen til OBS.  Norvegia til 59.90.  Det er faktisk et kjempetilbud. I tillegg til å spare ei god bunke med penger på å kjøpe 10 kilo Norvegia så vanker det medlemskapspoeng i tillegg. 2% av kjøpet er litt mitt.  Med det samme jeg er der tar jeg med meg en tre-liter med maling også. Ekstra billig på OBS med maling. Det er bra. Skal betale med vanlig bankkort, men dekningen har forvitret på veien.  Men det gjør ikke noe. Jeg har da et Trumf-Visa-kort som gir en halv prosent i alle butikker unntatt direkte konkurrenter til NorgesGruppen, som f.eks. OBS. Samma det – «litt mitt» - andelen får jeg jo likevel.  Trekker Trumf-Visa-Kortet - men «litt-mitt»-andelen lar seg ikke kombinere med Coop-kortet, så da røk den. På vei hjem kjører jeg forbi Carlsen og Fritsøe Byggevare.  «hmmm…var det ikke slik at jeg fikk tilbud der ved hjelp av medlemskortet i Sørlandets Boligbyggerlag».   Og hva med kupongheftet som nabogutten solgte til inntekt for Turnforening - gjaldt ikke det og på Carlsen og Fritsøe? Det var da en kjempetabbe med det fordømte malerspannet som jeg sikket betalte minst 45 kr for mye for. Huseierforeningen – er ikke vi medlem der, tro? Sannelig ikke helt sikker – men var det ikke noe med at da fikk vi 40% på Flugger – maling – og den er da like god. Og har ikke jeg liggende et kuponghefte fra i fjor? Er det fremdeles gyldig? Åssen var det nå med det der Dominokortet? Nei, det gjald Rimi og har ikke virket siden 2001.

FLASH! Oppslukt i tanker om kort, mobilapper, tilbud og brustne forhåpninger om det store varpet smeller fotoboksen av beviset på 16 km over fartsgrensa.
Hjemme igjen. Byen er i ferd med å falle til ro. Lysene slukkes og trafikken avtar. «Har Ola sovna?»  «Ja, men han lurte på hvor du ble av».

Den store terassesvindelen

Notorisk ubehandlet

Om et halvt år er det på'an igjen: Digre trailere kommer til å dundre rundt i selvbyggerlandet Norge med episke mengder trykkimpregnert trevirke for den entusiastiske selvbygger av verandaer, terrasser og plattinger. Trykkimpregnert trevirke til å gå på er forbausende billig i innkjøp. Det er likevel et MEN her. Ikke før har man lagt det ut så kommer alle anbefalingene om at det må vedlikeholdes. Anbefalingene er så mange at de egentlig munner ut i et krav. Det må vaskes og oljes og renses og oljes på nytt og renses og kanskje beises – for det holder i to år – skrapes, renses og oljes igjen. Beises til det blir så sort at man knapt kan gå barbeint på det. Helst oljes tre ganger i året for best resultat – og vaskes forsiktig med høytrykkspyler mellom hver gang. Som om det ikke er impregnert fra før. Endog impregnert med trykk.

Jeg tror det er ettermarkedet som er forretningsideen her. Man pusher billig trevirke og satser på at skamløs råsalg av terrasseolje, terasserens, terassebeis og terassesåpe skal bringe balanse i regnskapet igjen. Vent å se. Når våren kommer så renner postkasse full av reklamefoldere fra Maxbo, Byggmax, Jotun, Fargehuset, Carlsen & Fritzøe, OBS og alle de andre velgjørerne våre. Det er terrasseoljen og terrasserensen som dominerer. Ut fra byggevarekjedene kommer lydige selvbyggerne til å vakle ut med 10-liters spann i hver arm. Foretar man Google søk om temaet havner man enten inn på produsentenes hjemmesider eller så havner man på klikk.no, dinside.no eller andre «uavhengige» steder der temaet omhandles – gjerne i form av et intervju med Jotuns produktansvarlig for olje og beis.

 Det finnes et alternativ her. Det heter ingenting. Det virker – det og. År etter år. Vaske å spyle litt kanskje. Olje terassen tre ganger i året med 90% whitspirit og litt grisete olje er uaktuelt. Beise hvert tredje år med fare for avskalling og behov for skraping og rensing er heller ikke noe jeg har tenkt å fylle hverdagen med når vårsola skin.. Jeg går for NULL.løsningen, Ingenting! Den virker – år etter år. Muligens vaske og spyle litt – men det får jaggu holde.

Ikke nei, men ja til stenging av Lundsbroa

Et smått absurd øyeblikk der man kunne stå mitt på Lund Torv en lørdag formiddag,.....

Dag Torbjørnsen mener i leserinnlegg 24 okt at stenging av Lundsbroa er helt useriøst. Tja....

Et fremtidsrettet forsøksprosjekt er på gang for å stenge Lundsbroa for privat biltrafikk i en måned. Konsekvensen kan være at mange tvinges over på kollektivtrafikk eller som gående / syklende. For flesteparten av oss er dette en høyst nødvendig trafikal adferdsendring for at ikke byen og nærliggende områder skal kveles av privatbiler.

For et par år siden var ikke bare Lundsbroa stengt. Hele Lund Torv var stengt i ukevis pga av vedlikehold av rørsystemet. Det gikk forbausende bra. Både Oddernesbroa, Festningsgata og Vestre Strandgata klarte å ta unna det som ble av mer trafikk den gangen.

I dag er trafikkmengden så stor at busser stanger i den samme køen som privatbiler gjør. Trafikkmengden er udiskutabelt økende gjennom et kryss som for lenge siden har nådd sitt metningspunkt. Nye leiligheter etableres både på Tangen og på Kjøita. Om noen år kommer den storstilte utbyggingen på Bjørndalssletta. I tillegg planlegges det ny utbygging og urbanisering av Lund Torv. Med dette som bakteppe er det ytterst relevant å gjennomføre dette prøveprosjektet for så å måle effekten av det.