Det er snart tre måneder siden det skjedde. Fremdeles føler jeg en dyp smerte når jeg skuer utover panseret. Det er hvitt og blankt, men så veldig veldig nakent. Jeg vil så gjerne snakke med noen om dette, men det er ingen der til å hjelpe meg. Ingen samtalegrupper, ingen terapi, ingen støttetelefon ingen empatiske strømninger fra venner og familie. Jeg må leve med dette alene.
Noen har tatt stjerna på merca mi! Revet den opp med rota. Igjen på grillen står bare en ynkelig forlatt liten stubb. Det er til å grine av. Det må være ungdommen som står bak dette!
1 kommentar:
Vær glad du hadde mercedes - stjerna i så mange år, det er ikke alle til del
Gratulere med sidene
gunn marit
Legg inn en kommentar