Det er veldig vanskelig å bli prosjektleder

seriøs kar

Det er vanskelig å bli prosjektleder. Prosjektlederjobbe rer åpenbart for de aller hvasseste av oss. Man blir takket for interessen for firmaet og jobben. Men det er altså det hele. Noen går til avisen med frustrasjonene. Andre ikke. Her et eksempel på en som gjør det. Jeg er i familie med ham og er nok litt stolt, ja.

Følgende artikkel er hentet fra Farsunds avis
.
16-åring søker på prosjektlederjobb
Av Svein Morten Havaas, 17.02.06
Kristiansanderen understreker i søknaden at han har fulgt mye med på norsk olje- og gasspolitikk, og fått med seg hvor viktig den har vært for Norges utvikling. – Jeg har personlig store ambisjoner om å være med å utvikle Norge i fremtiden, og en jobb som prosjektleder for Farsundsbassenget er midt i blinken, som et første steg på veien, skriver Reidar Strisland, som er elev på allmennfag på Kristiansand Katedralskole. Han kan ikke vise til noen yrkespraksis innenfor olje- og gassektoren, men hevder å ha god kjennskap til oljeindustrien gjennom frivillig aktivitet i Natur og Ungdom. Ansvaret som fylkesleder ser han på som en utfordring. Han har blant annet store ambisjoner om å holde informasjonsforedrag på skoler for å få opp engasjementet på olje og andre miljøsaker blant ungdom på Sørlandet. – Skulle jeg få jobben, vil jeg bruke all min erfaring innenfor politikk og samfunn til å være med på å utvikle Farsundsbassenget, skriver Reidar Strisland.


Ikke uventet vil han særlig legge vekt på å utvikle prosjektet innenfor miljø hvis han skulle få jobben. – På grunn av mine kunnskaper innenfor dette fagfeltet kan jeg bli et fantastisk bindeledd mellom miljøbevegelse, og oljeindustrien, for å nå den delen som etter min oppfatning er viktigst med prosjektet Farsundsbassenget: Utvikling av Sørlandet, legger unggutten til. På spørsmål fra Farsunds Avis om han tror han har sjans til å få jobben, humrer han i telefonrøret. – Det spørs vel om de tar sjansen på å ansette en 16-åring. Dette er først og fremst et stunt fra vår side for å rette fokus på miljøaspektet ved dette prosjektet som har vært lite fremme til nå, sier Strisland. At søknaden hans er å anse mot en protest mot den ensidige fokuseringen på de positive virkningene av eventuell oljeutvinning utenfor Lista, lar han skinne klart igjennom. Det blir også presisert i en pressemelding som fylkeslaget til Natur og Ungdom har sendt ut i sakens anledning. – Jeg tror ikke bare jeg ville gjort en god jobb, men en viktig jobb. Det er snakk om at vi utnytter ressurser som vil ødelegge for fremtidige generasjoner. Ved å få jobben, skal jeg sørge for at det ikke skjer, lover 16-åringen. Strisland lover at han kommer til å prioritere jobben foran skole, om han skulle bli ansatt. I denne saken er Strisland og Natur og Ungdom helt på linje med fylkespartiene til SV i Aust- og Vest-Agder som i helgen enstemmig gikk imot leteboring i Farsundsbassenget. Deres begrunnelse var blant annet nærheten til det sårbare Listalandet med sitt rike fiske-, fugle- og dyreliv. – Det er ingen steder i landet boringen er så nært land som her. Skjer det en ulykke vil oljen være på strendene i løpet av 24 timer, og alle vet hvordan oljeberedskapen på Sørlandet er. Den er lik null, uttalte leder i Vest-Agder SV, Gro Hareide til NRK Sørlandet mandag. Reidar Strisland er enig og bruker liknende argumenter i debatten. – Er vi uheldige med været, kan det gå under 24 timer før oljen når land. Ved en ulykke vil ikke bare Listastrendene bli mørklagt, men det vil også få katastrofale konsekvenser både for fiske- og fuglelivet, sier han. Strisland lover at Vest Agder Natur og Ungdom kommer til å jobbe med denne saken i hele år. – Og vi gir ikke opp kampen før vi har vunnet, avslutter fylkeslederen.

Hallo Steinar Jeg har røska en artikkel rett ut fra bladet ditt. Er det ok eller? Artikkelen er forøvrig her : 16-åring søker prosjektlederjobb

Lanomannen

En gang las jeg en anti-branding artikkel i et radikalt tidskrift. Artikkelen handlet om utvikling av såper. En gang i tiden var det kun en slags såpe. Såpe var såpe. Hva har vi nå? En markedskraft uten like genererer ulike såper til de mest utrolige behov. F. eks til å vaske opp med, vaske klær med, vaske ned med, vaske hender med, vaske hår med, vaske bil med. Jeg har ikke helt skjønt dette. Er ikke en såpe en såpe? I trygg forvissing om at en fordums anti-branding artikkel i et radikalt tidskrift hadde rett har jeg lykkelig, men uvitende det siste året vasket håret med Lano dusjsåpe til det plutselig gikk opp for meg hvordan jeg så ut!

Drama på Riksveg Nei (9)

Vi har fått låne Gard si hytte på Hovden. Det er kjempestas. Mary-Ann, Sevrin og meg selv i bil nummer 1. En hvit nesten ny Mercedes. Kirsti, Bjarne og Lyder i bil nummer 2. En fet Corsa. Om lag 5 kilometer sør for Rysstad eller 8 km nord for ose eller Grendi eller hvor faen det er henne begynner bilene bak å blinke. Det bråker noe jævli også. Og det er kaldt. Helt utrolig kaldt. Merca har nettopp vært på service, så det er helt utelukket at det kan være noe galt med den.

Kun delvis interessant å herje med ei laus potte når køen av bredbente SUV’er og annen motorkraft dundrer forbi på riksvei 9

Men en fin tur til Hovden ble det. Været var fantastisk. Sevrin og Lyder fikk prøvd seg på nedoverski for første gang. Mary-Ann tok seg fint ut med en stor gul hjelm. I det hele tatt.......

Se, en trommeslager

Trommis i særklasse

Da det så som mørkest ut, dukket han opp. Magne Åsheim Knutsen. Jeg sendte ham en mail med en forespørsel om han hadde lyst til å spille i band. Hørte ikke et Pipp. Traff ham tilfeldigvis på Paddys et par måneder senere. Han hadde fjernet mailen fordi han trodde det var noen som skulle selge ham noe. Det var for så vidt sant. Men han var interessert, han. Eget slagverk, PA og øvingslokalet kunne han også stille med. Det er nesten ikke til å tru. Vi er i gang igjen!

Har fryseren full av tyttebær

Mary-Ann og Jens poserer med dagens bytte

Onkel Jens, Mary-Ann og jeg har vært på tyttebærtur på Bjerland i Bjelland. Onkel Jens stilte med traktor og Mary-Ann og jeg med pågangsmot og nytrimmede bærplukkere. Det vi ikke var klar over var mengden av tilgjengelige bær. Det er jo ingen som plukker lenger. Bær er noe man kjøper i butikken – i likhet med vaskepulver og sigaretter. Så da var det bare å hente bæra. Den ene plastposen etter den andre ble fyllt opp. Nå har jeg da altså fryseren full av tyttebær. Jeg spiser det jo ikke. Noen som vil ha?