Fylkesmannens behandling av klagene på Lund Torv

Vi er en anselig mengde mennesker som bor rundt Lund Torv. Noen er i offentlig sektor, andre i private bedrifter. Noen i frie yrker. En pensjonist her og en pensjonist der. Noen har bodd her i alle år – mens andre har kommer til i det siste – gjerne med en unge elle tre i bagasjen. Politisk er vi spredt jevnt utover hele aksen. Livssynet variere også godt fra hus til hus. Livsmotet, det samme. Mao. ikke ulikt etablerte nabolag man finner de fleste steder i Norge. Ikke spesielt spennende – men ikke spesielt kjedelig heller. Helt på det jevne. Men en ting har vi felles. Vi er fortørnet. Vi har vært fortørnet i mange år – men nå toppet det seg. Fylkesmannen – vår venn, trodde vi - gav oss en finger langt opp i nesegrevet. Konklusjonen på klagene som bortimot hundre personer stilte seg bak er at denne gjengen med klagere rundt Lund Torv ikke fortjener en eneste innrømmelse. Vi har ikke fått medhold i et eneste ett av våre klagepunkter. Ikke antydning om at vi kanskje kan ha hatt litt rett i noe. Ingenting. Nada. Null!  Nesten hundre personer har sendt inn klager. Kan hundre personer kollektivt og samtidig ta feil på så mange punkter på en gang. Hva er oddsen for det?

Her har vi sittet oppe – til langt på natt. Lest dokumenter – satt oss grundig inn i saker og ting. Konkludert over konsekvenser for eget hus og hjem – det varierer jo litt fra hus til hus her – så de ulike klagepunktene har fått ulik vekt her og der. Følelsen av ha gjort et godt stykke arbeid har jo ligget der – men det var likevel ingen overraskelse at kommunen summarisk avviste alle klager. I følge plansjef Venke Moe så var det egentlig bare en formalitet å avvise alle klagene så man kunne gå videre. Vi ventet på fylkesmannen – det er jo tross alt et mer uhildet organ, trodde vi. Men den gang ei.

Her er alle svarene som fylkesmannen har gitt - sju i tallet. 

1. Om planforutsetninger:  Fylkesmannen tar ikke klagene som gjelder manglende oppfølging av retningslinjene til følge. 
2. Om Medvirkning: Klagene, som gjelder manglende mulighet for medvirkning i planprosessen, tas ikke til følge. 
3. Om sakens opplysning, illustrasjoner, saksbehandling mv: Fylkesmannen finner etter gjennomgangen av klagene og saksdokumentene for øvrig ikke grunnlag for å kritisere kommunens saksbehandling, fagrapporter, utredninger og illustrasjoner i plansaken. 
4. Om mulig inhabilitet hos sentrale aktører: Fylkesmannen finner ikke noe grunnlag for å ta klagen om mulig inhabilitet til følge. 
5. Om bebyggelse (sentrumsformål og boligformål) Klagene som gjelder bebyggelsen (sentrumsformål og boligformål) tas ikke til følge. 
6. Om Trafikksystem og gateløsninger: Klagene som gjelder trafikksystem og gateløsninger tas ikke til følge. 
7. Om rekreasjon og parkarealer Vi finner ikke grunn til å ta klagene som gjelder rekreasjons- og parkarealer i Vabua til følge.

Fylkesmannens hovedkonklusjon er – sitat: Pga. det store engasjementet som er utvist i saken – og at klagerne aktivt har fremmet sine synspunkter gjennom hele prosessen anser fylkesmannen at planene har fått en grundig behandling i kommunen. Klagernes anførsler er grundig kommentert av kommunen som opprettholdt planvedtaket etter forberedende klagebehandling. Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn at utvist engasjement brukes mot oss. Jo større engasjement – jo mindre grunn til å ta klager til etterretning – helt uavhengig av om du blir hørt eller ikke. Det skal ikke være slik at en klage er mindre gyldig selv om den er fremført tidligere? Det synes fylkesmannen å mene.

Etter denne nedslående dommen er det betimelig å spørre seg selv. Er vi alle sammen idioter? Har vi ikke begrep om rollen vi har som naboer og gjenboere i en reguleringsprosess. Har vi alle sammen tatt feil? Bommet? Dummet oss ut?  Sammen med de 400-500 som gikk fakkeltog i Vabua i fjor høst. Sammen med de ca. 1550 som skrev under på petisjonen som ble levert daværende ordfører. Fylkesmannen synes å mene det. Med all respekt – fylkesmann – du har ikke gjort jobben din. Din "dom" er kun en avspeiling av kommunens synspunkter. Ord for ord.

Vi på Lund står overfor utbyggere med hastverk. De må få opp de nye byggene og solgt unna så lenge renta er på et bunnivå. Det er en stund siden landets boligpolitikk ble fundamentert på folks behov for bolig. Nå er hele fundamentet for boligbygging basert på private utbyggeres behov for å tjene penger. I en slik verden er en kommunes Plan og Bygningsetat redusert til en fasilitator for kommersielle utbyggeres planer og visjoner. Vår egen Plan og Bygningsetat har perfeksjonert denne rollen. En rolle så viktig at man er villig til å overse et enstemmig bystyrevedtak om at profilen i Vabua ikke skal endres. Alt for å berede grunnen for at noen få iblant oss kan tjene uhorvelig mange penger. Det kan dere tenke på - dere i AP, SV og MDG som samlet og uten antydninger til tvil sluttet dere til dette ødeleggende prosjektet.

Det er jo bare en drill

Vi bor jo der vi bor – så kanskje halve Kristiansands allerede vet det. Vi bygger nytt gjerde mot Torridalsveien og Østerveien. Det går seint, men det går fremover. Litt lenger for hver dag.  Noen dager skjer det nesten ingenting. Noen dager litt mer enn ingenting. Hver dag drilles det litt. Jo da. Ingen spiker – kun skruer. T20, T25 og T30 – rustfritt outdoor-stuff – for de som har greie på slikt. Kvalitet i alle ledd. Men i dag – fredag 16 oktober 2020 – mellom klokka 16:30 og 16:35 skjedde imidlertid det utenkelige. Teppet ble dratt vekk under meg. Noe jeg har tenkt kanskje kunne skje – vi bor jo der vi bor - men så tenkt at det ikke er mulig likevel. Kanskje ikke turt tenke på det. Noe som fikk meg til å stirre motløst inn i en avgrunn av sort suppe – som fikk arbeidslysten til å krakelere som en Ming-vase i en maling-blandemaskin på Jernia. 

Noen tok drillen min!

Mitt på ettermiddagen – mens sola skinte – og hele området er fullt av folk på vei hjem eller på vei til byen. Så tok de drillen – bare rasket den med seg -  i farta. Makan. Drillen var i full jobb. Den hvilte bare litt mens jeg hentet meg et par planker og fylte opp lommene med flere skruer. Til deg som tok den. Det finnes ingen unnskyldning. Ingen oppreisning vil kompensere nok. Ingen tilgivelse vil bli levert. Angrer du og kommer tilbake med den – så skal jeg lukke opp døra – kikke surt på deg– spytte på skoa dine og rive til meg drillen og slenge døra i fjeset på deg. Håper nesetippen din blir flat.

Hallooo – det er jo bare en drill.  Nei, det er det %&/¤# meg ikke. Det en 18 volts børsteløs Makita med 18 volts batteri 5 AH

Annleggsmaskinene vil innta Vabua

Plan og bygg har ferdigbehandlet klagene på vedtaket om reguleringsplanen for Lund Torv. I brevet til Fylkesmannen står det litt om Vabua som man bør merke seg.

Sitat: «Detaljert utforming av akebakke og motfylling er ikke avklart, men det er en forutsetning at utformingen gjøres slik at akebakken ikke flates ut for mye i bunnen og at den beholder ulike grader av bratthet.» Videre står det: «For vedlikehold vil det være en fordel å slake ut bakken noe fra dagens stigning på 1:3,3. Utomhusnormalen viser 1:4 som maks stigning på arealer som skal klippes jevnlig.» Dette er i beste fall en dårlig unnskyldning. Så vidt jeg har kunnet se har man aldri hatt problemer med å klippe gresset der på sommeren. Og en reduksjon fra 1:3,3 til 1.4 er mye.

Men det åpnes for ytterligere modifikasjoner av Vabua. Hør her: «Detaljert løsning på utforming av motfylling, akebakke og overvannshåndtering i Vabua må altså gjøres i en detaljert utomhusplan, der en må jobbe med terrengforming, geoteknikk og overvann i en og samme prosess.»

Men det er mer – og dette er selve rosinen i pølsa. «På grunn av grunnforhold er det i planen foreslått å etablere ei motfylling i bakken i Vabua for å sikre løsne- og utløpsområdene. Den er ikke endelig prosjektert. Dette må gjøres før den skal etableres, i forbindelse med byggeprosjektene som utløser behovet for motfylling.»

Da har vi det svart på hvitt. Anleggsmaskinene vil innta Vabua og omforme den slik at den skal tåle presset fra byggeprosjektene opp langs Østerveien. Dette er enten underkommunisert eller ny kunnskap har kommet for en dag i løpet av de siste månedene. Og det underlige er jo at man er villig til å løpe den risikoen det er å bygge så massivt i et område som åpenbart er så ustabilt at man ser seg nødt til slike tiltak.

Jeg håper Fylkesmannen biter seg merke i dette – under emneknaggen #manglende_konsekvensvurderinger.

Hva er det med UiA, STA, SiA og Lund Torv?

Store beslutninger basert på falske fortellinger er et klassisk maktgrep. Utbyggingen av Lund Torv er en slik sak. Den ble vedtatt før jul – men etterfulgt av så mange veldokumenterte klager at det kan settes store spørsmålstegn med selve vedtakets legitimitet. Hovedfortellingen – eller mantraet om man vil - er at studentboliger på Lund Torv skal redusere den opplevde avstanden mellom byen og Universitetet. Dette har blitt gjentatt så mange ganger at man etter hvert har tatt det for gitt. Men det jo det reneste pølsevev. En påstand basert på synsing om at det grusomt å gå gjennom Lund Torv i dag, men at det vil bli riktig så koselig den dagen det er blokker på hver side av gata – og for øvrig akkurat like mye trafikk som i dag. Et annet falsum er at Kunnskapdepartementet sin bevilgning til nye studentboliger står i fare om de ikke bygges på Lund Torv.

Både universitets ledelse og Studentorganisasjonen i Agder (STA) har slukt disse fortellingene hele og uten motstand.  Det har resultert i at Studentboliger på Lund Torv er blitt oppjustert til en "kamp for tilværelsen" som STA selv formulerer det på sine nettsider. I den samme artikkelen sier man og følgende: "Det er mange interessenter i saken.… Dette er parter vi både har samarbeidet med- og argumentert mot, slik at dette står igjen som et rettmessig studentpolitisk gjennomslag." Beklager å måtte si det, STA, dette er ikke et rettmessig studentpolitisk gjennomslag – derimot har dere stilt dere i en posisjon der dere taler utbyggernes sak og argumentere mot beboerne med sine barn som lever sine liv her. I tillegg jobber dere i praksis også mot bevaring av et av de viktigste grøntområdene i byen. Det har dere gjort – vel vitende om at noen hundre meter unna – med tilgang til alt man kan ønske seg av fasiliteter, nærhet til sjøen og fremdeles sykkelavstand til både by og skole finnes et alternativ. Det er meg komplett uforståelig at dette – av alle ting – kan opphøyes til en viktig studentpolitisk sak. Kampropet "Nei til Roligheten, ja til Lund Torv" får liksom ikke blodet til å bruse og de knyttede never til å reise seg mot himmelen – for å si det slik. Det finnes en undersøkelse hos Studentsamskipnaden som sier at Roligheden er det minst foretrukne alternativet blant studenter. Denne undersøkelsen er og blitt brukt som en brekkstang for å presse fram utbygging på Lund Torv. For de fleste er Roligheden et både attraktivt og sentralt sted i byen. Det tror jeg de tusenvis av studenter som leier hybler på Tinnheia, Grim, Søm og Vågsbygd også kan enes om.

Kristiansand by, kristiansanderne, universitetet og studentene lever godt med hverandre. Byen har grodd seg adskillig mere attraktiv pga. universitetet og dets studenter. Studentene gjør byen til en bedre by å bo i. Men det betyr også at man skal oppføre seg – ha et lite øre til den identiteten som gjør Kristiansand til en fin by å bo i. Låne et lite øret til vi som bor her – og hva vi har å si. Og man skal snakke sant. Det gjør ikke rektor Sunniva Whittaker og universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen i sin kronikk i fvn i 25 november: i fjor. De skriver blant annet "Kunnskapsdepartementet har bevilget 100 millioner til 300 nye studentboliger på Lund torv. Prosjektet er fullfinansiert, studentsamskipnaden kan gå raskt i gang med utbyggingen, og midlene blir trukket tilbake om vi ikke bruker dem til dette prosjektet." ..og videre.. "Vi må unngå at sluttresultatet blir at vår region må tilbakebetale de bevilgede 100 millionene tildelt for 300 nye studentboliger på Lund torv." På forespørsel til Kunnskapdepartementet om dette stemmer svarer departementet ordrett:  "Det er studentsamskipnadens styre og den kommunen der prosjektet ønskes lokalisert som bestemmer beliggenheten for studentboligprosjektene."

Når både Universitet i Agder og Studentorganisasjonen i Agder (STA) så helhjertet gir sin tilslutning til denne gjøkungen på Lund Torv - så bør de vite at dette går på bekostning av begges omdømme i byen. Dette er en dårlig sak både for studentene og for universitetet. Man har gått i tospann med Studentsamskipnaden som har drevet ren maktutøvelse for å få plantet disse blokkene midt i Elevines Park – basert på enda en tvilsom fortelling om at dette er et velferdstiltak for studenter. Det må være problematisk for et universitet og dets studenter å slutte seg til en prosess som genererer så mye oppstandelse og økosorg – eller er det et slags ønske eller en strategi om at ikke Universitet, SiA og Studentorganisasjonen i Agder skal motsi hverandre i det offentlige rom. I så fall håper jeg de bruker makta si på en annen måte ved neste korsvei.

Klage på vedtak - sak 124/19 « Lund Torv- områderegulering»

På vegne av alle undertegnede vil vi med dette fremføre klage på Kristiansand Bystyret sitt vedtak 11. desember 2019. Grunnlaget for klagen er mangelfull og feil saksbehandling knyttet til

A. Konsekvensvurderinger
B. Medvirkning
C. Forankring
D. Bruk av illustrasjoner
E. Brudd på statlige retningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging
F. Kommunens ansvar for folkehelse

A: Manglende konsekvensvurderinger 

Konsekvensene av den planlagt bygningsmassen for eksisterende boligeiere på Lund Torv – samt for hele samfunnet på Lund og byen er blitt konsekvent underkommunisert i saksfremstillingen. Det har vært en utfordring i hele prosessen.  Det er særdeles mange innspill til saken (saksnr. 201514058) som bærer preg av nettopp dette.

§4-2 i Plan og bygningsloven sier følgende: " og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal Planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse – konsekvensutredning – av planens virkninger for miljø og samfunn." Reguleringsplanen for Lund Torv har ikke fulgt opp denne bestemmelsen.

B: Manglende medvirkning

Plan og bygningsloven stiller klare krav om tilrettelegging for medvirkning.  §5-1 sier: "Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning"… og videre "…Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte."

Dette kravet som Plan og Bygningsloven stiller kan ikke sies å være oppfylt i denne saken. Medvirkningen vi er blitt invitert med i har ikke vært reelle. Administrasjonen har direkte motarbeidet krav om realistiske illustrasjoner fra bakkenivå – uten vidvinkel-perspektiv. Barn og unges interesser er ikke ivaretatt da det ikke forekommer grep for å gjøre skoleveiene og ferdselsårene disse bruker tryggere. De utallige og innstendige appellene om å bevare Vabuas kvalitet er ikke blitt hørt. Det er heller ikke foretatt grep for å involvere eldre i området som står uten digital kompetanse.

C: Feil forankring

Den vedtatte reguleringsplanen er forankret i «Universitetsbyen Kristiansand - Utviklingsplan 2040». Dette er imidlertid ikke en plan. Det var den heller ikke ment som da den ble utarbeidet. Det er en ideskisse. Eller som oppdragsgiverne for prosjektet sier: "Prosjektets mål var ikke en fem- eller tiårsplan, men å sette søkelyset på hva som skal til for å få utløst det potensialet som ligger i samspillet mellom Universitetet i Agder og vertsbyen Kristiansand i et 2040- perspektiv. " Det er en ideskisse med potensielt store konsekvenser for området den beskriver. Denne ideskissen som har fått så store konsekvenser for oss som bor i området har aldri blitt gjenstand for noen høringer.
§12.1 i Plan og Bygningsloven sier blant annet: ".. Reguleringsplan kan utarbeides i sammenheng med kommuneplanens arealdel eller som egen planprosess" Her er den blitt utarbeidet i sammenheng med en ideskisse om hvordan knytte universitetet nærmere byen. Det kan ikke være i henhold til Plan og Bygningslovens intensjoner.

D: Tendensiøs bruk av illustrasjoner

Illustrasjonene som hele tiden har fulgt med dokumentene til reguleringsplanene har vært svært tendensiøse. De er gjennomgående i fugleperspektiv med optimale solforhold og et vidvinklet perspektiv. De berørte parter i saken har hatt uendelig mye kommunikasjon rettet mot planmyndighetene for å få bedre og mere virkelighetsnære illustrasjoner – først og fremst fra bakkeplan.

 Men disse kravene har hele tiden blitt avvist. I stedet har man blitt henvist til tabeller med kotehøyder ol. som er vanskelig for både folk flest og politikere å sette seg inn i. Dette har medført mye støy, mye irritasjon og sist men ikke minst: Illustrasjonene har hatt stor påvirkning i beslutningsprosessen. Illustrasjoner fra gatenivå, samt bakkenivå i Vabua ville gitt politikerne helt andre perspektiver – noe som kunne ført til et annet utfall når saken ble votert over 11. desember 2019.
Igjen må vi vise til alle innspill til saken 201514058. 

§5-2 i Plan og Bygningsloven sier blant annet "… Det skal legges til rette for elektronisk presentasjon og dialog i alle faser av planprosessen…." . Måten vi har blitt møtt på av administrasjonen når vi har bedt om mer relevant illustrasjoner er et klart brudd på denne bestemmelsen.

E: Flere brudd på Statlige retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Pkt 4.7 sier : I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. Både nedbygging av eksisterende grøntareal på Elevinetomta, samt utfordringer knyttet til skyggelegging av Vabua representerer betydelige brudd på disse retningslinjene.

Pkt 4.3 sier blant annet: Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt  Reguleringsplanen har som konsekvens at gode uteområder som Vabua mister kvalitet – andre uteområder som Elevinetomta blir bygget ned -  lysforhold for eksisterende beboere blir vesentlig forringet

Pkt 4.4 tredje avsnitt sier : "Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I større by- og tettstedsområder der økt bruk av sykkel og gange kan bidra til effektive løsninger for transportsystemet, bør det utarbeides planer for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett med høy kvalitet." Reguleringsplanen legger opp til at Lund Torv forblir et trafikknutepunkt med massiv gjennomgangstrafikk av både busser og privatbiler. Dette er påpekt utallige ganger – både i form av innspill til reguleringsplanen – samt ved flere befaringer i området. Trafikksikkerheten er overhode ikke ivaretatt – dette gjelder spesielt for barn og unge – også dette påpekt i utallige innspill til reguleringsplanen.

F: Folkehelse

Folkehelselovens §4 sier blant annet: "Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen"

Kommunen har plikt til å ta helsemessige vurderinger i planprosesser. Det er ikke blitt gjort i denne prosessen. Uteområder/grøntområder og opplevelsen av området der en bor har betydning for helsen, både fysisk, psykisk og sosialt. Og dette med åpne store plasser har (som det er blitt påpekt) vært veldig verdifullt i den tiden vi har vært inne i nå.

Referanser

Innspill til Reguleringsplanen for Lund Torv (saksnr 201514058 ): http://opengov.cloudapp.net/Cases/KRS/Case/Details/15039094

Universitetsbyen Kristiansand - Utviklingsplan 2040 https://issuu.com/uiagder/docs/utviklingsplan_2040_universitetsbye

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71